Newsletter Subscribe
Enter your email address below and subscribe to our newsletter
[forminator_form id="25163"]

news.artnet+1newscientist+1news.artnet+1I over 2000 år har forskere hevdet at Parthenons subtile kurver var en bragd innen visuell ingeniørkunst: bevisste korreksjoner designet for at tempelet skulle fremstå som helt rett for det menneskelige øye. En matematiker ved University of Oxford argumenterer nå for at denne langvarige troen er grunnløs.
I en artikkel publisert onsdag i Royal Society Open Science, undersøkte Alain Goriely 12 foreslåtte optiske korreksjoner tilskrevet arkitektene bak Parthenon på 400-tallet f.Kr. Han fant at de påståtte illusjonene enten ikke eksisterer eller er for små til å kunne oppfattes under normale forhold.news.artnet+2
"Det finnes utilstrekkelig historisk bevis og ingen vitenskapelige bevis for den ekstraordinære påstanden om at forbedringene i Parthenon ble implementert som optiske korreksjoner," skrev Goriely.news.artnet
Den mest fremtredende påstanden gjelder Parthenons stylobat, eller base, som danner en svak bue som stiger omtrent 6 centimeter i midten i stedet for å ligge helt flatt. Ifølge en langvarig teori motvirket denne kurven en illusjon av at lange horisontale linjer så ut til å synke. Gorielys beregninger viste at ingen slik illusjon ville være synlig for en betrakter.newscientist+1
Han tok også for seg søylenes entasis: en svak utbuling på midten som sies å forhindre at de ser innsnevrede ut. Utbulingen måler bare 18 millimeter, en forskjell Goriely fant praktisk talt umulig å oppfatte på typiske avstander. "Dessuten, når den oppfattes, registreres den av øyet som en utbuling snarere enn som en korreksjon," skrev han.iflscience+1
Marge Livingstone, en nevroforsker som studerer visuell persepsjon ved Harvard Medical School, støttet forklaringen om drenering for den buede basen. "Jeg tror det må ha vært for drenering, akkurat som på veier," sa hun til New Scientist.newscientist
Goriely sporet myten til skriftene til Vitruvius, den romerske arkitekten og ingeniøren som beskrev disse antatte korreksjonene i "De architectura" omtrent 400 år etter at Parthenon ble ferdigstilt i 432 f.Kr. Vitruvius, bemerket Goriely, var "beryktet for å ha misforstått mange aspekter ved gresk arkitektur". Ideene fikk fornyet autoritet på 1800-tallet da Francis Penrose foretok presise målinger på Akropolis, og teorien om optisk korreksjon ble arkitektonisk kanon.iflscience+1
Myten har vist seg å være bemerkelsesverdig seiglivet. Goriely testet moderne AI-chatbottar, inkludert ChatGPT, Gemini og Claude, og fant at hver av dem gjentok forklaringen om optisk korreksjon som et etablert faktum.greekreporter
I stedet for sofistikert visuell ingeniørkunst foreslo Goriely at Parthenons egenskaper tjente praktiske eller estetiske formål. Den buede basen hjalp sannsynligvis med drenering av regnvann, mens søylenes milde form kanskje bare fremsto som mer organisk og tiltalende for antikkens byggere som arbeidet uten noen formell teori om synet. Han tilskrev mytens vedvarenhet til det han kaller "den suverene kunnskapsfeilslutningen": tendensen til å idealisere de gamle grekerne som om de besatt vitenskapelig forståelse som kunne måle seg med vår egen.news.artnet+2
Han avsluttet med en spissformulert invitasjon: "Stol på dine egne øyne og still spørsmål ved det du ser".news.artnet