Newsletter Subscribe
Enter your email address below and subscribe to our newsletter
[forminator_form id="25163"]

wsj+1centralbank+1econostream-mediaObligasjonsrentene i eurosonen steg onsdag da et nytt hopp i oljeprisene, drevet av fornyede fiendtligheter mellom USA og Iran, gjenopplivet inflasjonsfrykten og satte Den europeiske sentralbankens kommende møte 23. juli i søkelyset. Markedene priser inn en sannsynlighet på omtrent 85 % for at ESB vil holde renten stabil, selv om energidrevne prispress kompliserer utsiktene.wsj+1
Bundesbank-president Joachim Nagel har gjentatte ganger understreket en forsiktig, datadrevet tilnærming de siste ukene, og har avvist å støtte ytterligere renteøkninger samtidig som han holder alle muligheter åpne. Under ESBs forum for sentralbankvirksomhet i Sintra i slutten av juni sa Nagel at det var "for tidlig å ta en slik avgjørelse" om hvorvidt ytterligere hevinger var nødvendige, samtidig som han advarte om at inflasjonen ville "forbli betydelig over målet vårt".econostream-media+1
Brent-olje steg over 85 dollar fatet denne uken etter at USA og Iran utvekslet angrep midt i en kamp om kontrollen over Hormuzstredet, ifølge UPI, noe som markerer en måneds høyeste notering. The New York Times rapporterte at Brent-oljen hoppet mer enn 9 % bare på mandag, og nådde nivåer omtrent 15 % over prisene før krigen. Semafor beskrev mandagens bevegelse som den største endagsstigningen siden 2020.upi+2
The Wall Street Journal rapporterte mandag at europeiske obligasjonsrenter steg i takt med amerikanske statsobligasjoner, med den 10-årige tyske renten som steg omtrent 6 basispunkter til 3,15 %, det høyeste nivået siden midten av mai. Markedene priser nå inn nesten to kvartalspunkts renteøkninger fra ESB innen desember, opp fra bare én uke tidligere, ifølge LSEG-data sitert av Journal.wsj
ESB hevet sin innskuddsrente med 25 basispunkter til 2,25 % på møtet 11. juni – den første hevingen siden 2023 – som et direkte svar på at inflasjonen brøt 3 %-grensen midt i virkningene av Iran-konflikten på energikostnadene. På det tidspunktet fortalte kilder til Reuters at en juli-heving ikke var hovedscenarioet; beslutningstakere mente at et nytt energiprissjokk ville være nødvendig for å utløse handling før september.reuters+1
Siden den gang hadde den korte våpenhvileavtalen mellom USA og Iran, signert 17. juni, tillatt oljeprisene å falle tilbake til lave 70-tall per fat, noe som førte til at flere ESB-tjenestemenn signaliserte at en pause i juli var sannsynlig. Men sammenbruddet av denne våpenhvilen har nå komplisert saken. Den 8. juli erkjente Nagel at den fornyede oppblussingen hadde gjort juli-beslutningen "uklar", og uttalte: "Er en ytterligere renteøkning mulig? Ja. Er det mulig å holde renten uendret? Også ja."wsj+2
Til tross for oppgangen i oljeprisen, antyder markedsprisingen at investorer fortsatt forventer at ESB vil vente. Data fra Trading Economics viste at 10-årige obligasjonsrenter i eurosonen lå på 3,46 % per 13. juli, noe høyere, men ennå ikke på nivåene sett under toppen av konflikten i mai og juni. ESB-beslutningstaker Pierre Wunsch fortalte Reuters i juni at han ville støtte å vente til september "bare hvis innkommende data viste seg å være usikre", og understreket behovet for å overvåke om inflasjonen spredte seg utover energi til tjenester og lønninger.tradingeconomics+1
ESBs styrende råd vil møtes 22.-23. juli for å kunngjøre sin beslutning, med innskuddsrenten for øyeblikket på 2,25 % og markeder som forventer at rentene vil nå 2,65 % innen årsslutt.robinhood+1