Sentralbanker går mot skjebnesvanger september når Midtøsten-krigen driver inflasjonen

Fredag er det seks måneder siden USA og Israel startet angrep mot Iran 28. februar. Det utløste en konflikt som har snudd opp ned på de globale energimarkedene, stanset den globale desinflasjonstrenden og tvunget sentralbankene inn i en ny runde med krevende beslutninger.

Energisjokk og motstandsdyktige markeder

Den mest umiddelbare økonomiske konsekvensen har vist seg i energimarkedene. Stengningen av Hormuzstredet, omtalt av Det internasjonale energibyrået som det "største tilbudssjokket i det globale oljemarkedets historie", har redusert oljeeksporten fra Golfen med rundt 47 %. Brent-olje var i en kort periode over 120 dollar fatet i april før den stabiliserte seg på rundt 90 dollar i 2026, opp fra omtrent 70 dollar i fjor.sundayworld+1

Likevel har de globale aksjemarkedene vist en uventet motstandskraft. MSCI World-indeksen nådde en rekordhøy markedsverdi på 105 billioner dollar denne måneden, en økning på nesten 7 billioner dollar siden konflikten startet, i stor grad drevet av begeistring for investeringer i kunstig intelligens. Økonomiene i Golfen har derimot lidd direkte: Saudi-Arabias eksport krympet med 10 % mellom første og andre kvartal, eiendomssalget i Dubai falt med opptil 80 %, og Qatars økonomi kan krympe med nesten 30 % i år som følge av skader på gassanlegget i Ras Laffan.sundayworld

Inflasjon og matvaresikkerhet under press

Energisjokket har reversert mye av fremgangen mot lavere inflasjon fra de foregående årene. Den årlige inflasjonen i eurosonen steg til 2,9 % i juli, opp fra 2 % ett år tidligere. I Storbritannia klatret forbrukerprisene til en årlig vekst på 2,9 %, det høyeste nivået på fire måneder. IMF nedjusterte i juli sin globale vekstprognose for 2026 til 3,0 % og advarte om at den globale desinflasjonen har stoppet opp.turkiyetoday+2

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) rapporterte at matvareprisene nådde sitt høyeste nivå på over tre år i juli, der forstyrrelser i gjødselleveranser og et sterkt El Niño-mønster forsterket presset.sundayworld

Krevende september for sentralbankene

IMFs administrerende direktør Kristalina Georgieva sa 25. august at verdensøkonomien har taklet energisjokket bedre enn fryktet, men uttrykte bekymring for forverrede offentlige finanser og stigende obligationsrenter. Med dette som bakteppe går sentralbankene inn i en avgjørende september. Det ventes i vid utstrekning at Den europeiske sentralbanken setter opp renten med 25 basispunkter 10. september, mens markedet priser inn en sannsynlighet på 63 % for at Federal Reserve holder renten uendret. Bank of Japan, som hevet sin styringsrente til 1 % i juni, det høyeste nivået på 31 år, ventes å heve renten igjen 18. september.reuters+1

Når vinteren nærmer seg og Hormuzstredet fortsatt er blokkert, henger faren for nytt inflasjonspress over hver eneste rentebeslutning.