Bessents yen- og obligasjonsgrep kalles «finansiell undertrykkelse»

Finansminister Scott Bessent godkjente salg av euro i bytte mot yen den 1. august. Dermed ble USA med Japan i den første koordinerte valutasamarbeidet mellom de to landene siden 2011, i en tid der yenen lå nær sitt laveste nivå mot dollaren på 40 år. Federal Reserve Bank of New York gjennomførte operasjonen via Goldman Sachs ↘ 1.74% og Morgan Stanley ↘ 1.24%, og solgte euro for yen på vegne av finansdepartementet, ifølge Financial Times News Corp ↗ 0.26%, rapportert av Reuters Thomson Reuters Corporation ↘ 1.85%.reuters

Grepet kom etter at yenen svekket seg til nesten 164 per dollar forrige måned, det laveste nivået på fire tiår. Utviklingen var drevet av store rentedifferanser mellom USA og Japan, samt en energikrise som følge av konflikten mellom USA og Iran, noe som rammet Japans importavhengige økonomi hardt.Bloomberg+1

En hedgefondforvalters dreiebok

Bessent, som i sin tid tjente 1 milliard dollar på å shorte yenen mens han jobbet for George Soros, beskrev intervensjonen som at Trump-administrasjonen «leverer for USAs pålitelige partnere». Til CNBC Comcast Corporation ↗ 0.37% uttalte han: «Det er svært viktig å ha en stabil yen. Den japanske regjeringen forstår det, og vi er stolte av å stå sammen med dem.»nytimes+1

Japans finansdepartement bekreftet at det brukte så mye som 36,58 milliarder dollar på å kjøpe yen under fredagens operasjon, noe som styrket valutaen til 155,20 per dollar, dens sterkeste nivå siden mai. Bessent uttalte til Reuters at USA «vil gjøre det som kreves» for å støtte Japan, og signaliserte vilje til å gjenta intervensjonen.reuters+2

Beskytter statsobligasjonsmarkedet, ikke bare en alliert

En kommentar i Bloomberg argumenterte for at den «mer sannsynlige tolkningen» av intervensjonen er at administrasjonen «blir stadig mer urolig for sine egne stigende lånekostnader, og ønsker å unngå tvangssalg av statsobligasjoner fra sin største utenlandske eier». Japan eier over 1,1 billioner dollar i amerikanske statsobligasjoner, men hadde solgt unna for å finansiere sine egne yen-intervensjoner, noe som la et oppadgående press på rentene.fortune+2

Det var avgjørende at USA solgte euro i stedet for dollar-denominerte eiendeler, og dermed unngikk tiltak som ville presse obligasjonsrentene oppover. Noen uker senere kunngjorde Bessent en fordobling av tilbakekjøpene av langsiktige obligasjoner, et grep Deutsche Banks ↗ 3.05% sjef for valutaanalyse, George Saravelos, beskrev som en «mild form for finansiell undertrykkelse» med mål om å senke USAs gjeldsutgifter.nytimes+2

Sprekker i dollarsystemet

Barry Eichengreen, en ledende ekspert på internasjonale pengesystemer ved UC Berkeley, skrev i Financial Times at hendelsen «inneholder urovekkende informasjon om dollaren», og advarte om at «dollarens status som reservevaluta ikke er hva den pleide å være». Med en amerikansk brutto statsgjeld som overstiger 40 billioner dollar, og netto rentebetalinger som anslås å passere 1 billion dollar dette budsjettåret, anser analytikere Bessents intervensjoner som et forsøk på å kjøpe seg tid, snarere enn å løse strukturelle finanspolitiske problemer.geopoliticaleconomy+1

«Uten reelle reformer av velferdsordninger og skatteregler vil gjentatte markedsstøttende tiltak bare utsette uunngåelige gjeldsproblemer», skrev Huang Ying, direktør for senteret for kapitalmarkedsforskning ved Zhejiang-universitetet.news.cgtn