Syn, ikke pannelappen, drev primatenes hjerneutvikling, viser studie

En ny studie publisert torsdag i tidsskriftet Science kullkaster en langvarig antakelse om hvordan primater, inkludert mennesker, fikk så store og komplekse hjerner. I stedet for en uavhengig utvidelse av pannelappen, regionen som oftest knyttes til høyere resonnering, finner forskningen at synet var den primære driveren for primatenes hjernebarkutvikling de siste 56 millioner årene.miragenews+2

Fossiler snakker kvantitativt

Forskningen, ledet av Richard F. Kay, professor emeritus i evolusjonsantropologi ved Duke University, brukte høyoppløselige mikro-CT-skanninger av primathodeskaller, mange fra Duke Lemur Center Museum of Natural History, for å lage virtuelle modeller av eldgamle hjernekasser. Ved å sammenligne volumer og overflatearealer på tvers av nålevende og utdødde arter, fant teamet at pannelappen vokste gradvis og forutsigbart etter hvert som den totale hjernestørrelsen økte, og fulgte det samme skaleringsmønsteret fra trespissmus til mennesker.phys+1

"Alt fra mennesker ned til trespissmus faller på samme linje: I forhold til hjernens størrelse er proporsjonen av pannelappen en konstant," sa Kay.miragenews

Studien involverte samarbeid med paleobiolog Chris Organ ved Montana State University, som sa at funnene viser at "de forstørrede hjernene hos aper og mennesker er nært knyttet til synet."montana

Synet, ikke den 'tenkende' hjernen

De okcipitale, parietale og temporale regionene, områder som i stor grad er viet til visuell prosessering, utvidet seg raskt og uforholdsmessig mye hos tarsiere og antropoider, gruppen som inkluderer aper og mennesker. Disse økningene skjedde langs de samme grenene av primatenes familietre der synsnerven vokste seg større, noe som indikerer at mer visuell informasjon strømmet inn i hjernen.phys+1

For å måle visuell input hos eldgamle primater brukte teamet størrelsen på optic foramen, den benete åpningen som synsnerven passerer gjennom, som en indikator. De to gruppene med de største, mest synsdominerte hjernebarkene hadde også de største åpningene, og områdene for visuell prosessering ser ut til å ha vokst enda raskere enn nerven som mater dem.miragenews

Implikasjoner for forståelsen av menneskets opprinnelse

Funnene tyder på at de store hjernene som er karakteristiske for antropoider er et eldgammelt trekk som går minst 33 millioner år tilbake, forankret i skarpt syn snarere enn utelukkende seleksjon for en forstørret pannelapp.phys+1

"Når vi lar fossilene snakke kvantitativt i stedet for å stole på inntrykk av formen deres, viser det seg at de forstørrede hjernene hos aper og mennesker er knyttet til synet mye mer enn til pannelappen, som ganske enkelt holdt tritt med den generelle hjernestørrelsen," sa Kay.miragenews+1