Newsletter Subscribe
Enter your email address below and subscribe to our newsletter
[forminator_form id="25163"]

phys+1space+1phys+1NASA og den europeiske romfartsorganisasjonen har frigitt et slående nytt bilde fra Hubble-teleskopet som avslører en massiv "superboble" i en tåke i Den store magellanske sky, en av Melkeveiens nærmeste galaktiske naboer.
Bildet, som ble publisert 3. september, viser tåken LHA 120-N44, lokalisert i stjernebildet Gullfisken omtrent 160 000 lysår fra jorden. I sentrum ligger et enormt tomrom, superboblen, som strekker seg over omtrent 210 ganger 140 lysår, et hulrom så stort at det dverger avstanden mellom solen vår og Pluto mange ganger.space+1
Forskere mener stjernene som er samlet i sentrum av tomrommet er ansvarlige for dannelsen. Gjennom kraftige stjernevinder og supernovaeksplosjoner har disse stjernene drevet bort mye av gassen de ble født fra. Denne forflyttede gassen ble deretter presset sammen til et tett, støvete skall som omgir boblen, nå synlig som den fargerike rammen rundt det mørke sentrale hulrommet.siliconrepublic+1
Nye stjerner fortsetter å dannes i dette komprimerte gasskallet, noe som gjør N44 til det NASA beskriver som et "svært aktivt fødested for stjerner". Astronomer har tidligere identifisert en mulig aldersforskjell på fem millioner år mellom stjerner inne i superboblen og de som dannes ved kanten.siliconrepublic
Bildet stammer fra Hubbles observasjonsprogram #14689, ledet av hovedforsker Gouliermis, som gjennomførte en folketelling av N44s stjernebestand. Hubble katalogiserte nesten en halv million stjerner i og rundt hopen, hvorav omtrent 30 000 er stjerner før hovedserien, unge objekter som ennå ikke har begynt å fusjonere hydrogen til helium i kjernene sine.phys+1
Det dypblå området nederst til høyre i superboblen markerer et av de varmeste områdene i tåken og stedet for den mest intense stjernedannelsen. En separat, mindre boble kjent som N44F er synlig i øvre høyre hjørne av bildet, blåst opp av stjernevinden fra en enkelt varm, massiv stjerne.siliconrepublic+1
N44 strekker seg over omtrent 1 000 lysår totalt og kvalifiserer som en emisjonståke, noe som betyr at gassen har blitt energisert av ultrafiolett stråling fra nærliggende massive stjerner. Når den ioniserte gassen kjøles ned, frigjør den energi som får tåken til å lyse, noe som skaper de levende fargene i Hubble-portrettet.space+1
Astronomer bruker dataene til å forstå hvor lang tid prosessen tar fra kollapsen av kalde gasskyer til tette knuter, til øyeblikket kjernefysisk fusjon antennes inne i en nyfødt stjerne. Fordi Den store magellanske sky er relativt fattig på grunnstoffer tyngre enn helium, forhold som ligner galakser i det tidlige universet, åpner Hubbles observasjoner av N44s stjerner med lavest masse et vindu inn i stjernedannelse under forhold som en gang rådet over hele kosmos.phys