Kinesiske forskere knytter dødelig flom i Nepal til klimaendringer

Den katastrofale flommen som rammet grenseområdet mellom Tibet og Nepal 26. august har krevd minst 1355 menneskeliv i Nepal og 43 i Tibet, mens nesten 5000 fortsatt er savnet. Mens redningsarbeidet pågår, knytter kinesiske klimaforskere nå katastrofen direkte til global oppvarming og den akselererende smeltingen av isbreer på Qinghai-Tibet-platået. Dette reiser kritiske spørsmål om fremtiden til verdens mest befolkede fjellregion.wikipedia+1

Brekollaps og en kaskade av ødeleggelser

Katastrofen startet da en massiv is- og steinmasse, anslått til å være mellom 1 og 1,3 kilometer bred, løsnet fra en fjellside nær grensen mellom Nepal og Kina og styrtet ned i Lhende Khola, en sideelv til Bhote Koshi. Den påfølgende flodbølgen, en kaskade av is, stein, slam og midlertidige elveblokkeringer, raserte bosetninger langs en 72 kilometer lang strekning av Trishuli-elven i Nepal, ødela grenseovergangen Gyirong på kinesisk side og la dusinvis av landsbyer øde nedstrøms.carboncopy+1

Kang Shichang, direktør ved Institutt for fjellfarer og miljø under Det kinesiske vitenskapsakademi, uttalte til den kinesiske avisen The Paper at isbreene på Qinghai-Tibet-platået har krympet med omtrent 24 prosent i areal de siste seks tiårene. Tilbakegangen har vært kraftigere i de sørlige delene av Himalaya, hvor brearealet har sunket med rundt 40 prosent i samme periode. Kang tilskriver smeltingen primært global oppvarming.alwihdainfo+1

Forsker Nie Yong ved samme institutt sier at platået nå rommer over 14 000 bresjøer som dekker over 1100 kvadratkilometer, og at innsjøarealet øker med omtrent 1 prosent årlig. Disse stadig voksende innsjøene har blitt den primære kilden til geologisk risiko i høytliggende områder, sier Nie.nationalheraldindia+1

Vannkraft og infrastruktur under lupen

Flommen skadet 12 vannkraftprosjekter langs Trishuli-elven som produserte omtrent 430 megawatt strøm. Katastrofen har også fornyet debatten rundt Kinas planlagte megademning i Brahmaputra-elven, et prosjekt med en planlagt kapasitet på rundt 60 gigawatt som ville blitt verdens største vannkraftanlegg. Kritikere hevder at det å bygge massiv infrastruktur i en region der isbreer trekker seg tilbake og fjellsider blir ustabile, innebærer en enorm risiko for befolkningen nedstrøms i Nepal, India og Bangladesh.eco-business+2

Sun Xiaoguang, leder for det meteorologiske observatoriet i den autonome regionen Tibet, advarte om at Tibet kan oppleve flere ekstreme værhendelser etter hvert som temperaturene stiger. Ifølge våre målinger ser vi endringer i nedbørsmønstre og stigende temperaturer i Tibet, uttalte Sun til PTI.nationalheraldindia

Klimarettferdighet og byrden i Himalaya

I en artikkel i The Revelator beskrev den nepalske miljøarbeideren Pradeep Majgaiyan katastrofen som et spørsmål om klimarettferdighet: En gjennomsnittlig amerikaner produserer mer enn 20 ganger så mye karbondioksid som en gjennomsnittlig nepaler, skrev han, og argumenterte for at de som har bidratt minst til oppvarmingen, bærer de verste konsekvensene.whowhatwhy

Eksperter understreker at utfordringen strekker seg langt utover Nepal. Madhavan Rajeevan, viserektor ved Atria University og tidligere seniorforsker ved Indias departement for geovitenskap, etterlyser et integrert overvåkingssystem for Himalaya som involverer India, Nepal og Kina, og påpeker at isbreer ikke tar hensyn til politiske grenser. Nepals største politiske partier har foreslått et diplomatisk samarbeid med Kina om katastrofehåndtering, inkludert sanntidsdeling av data og felles studier av høyrisiko-bresjøer på kinesisk side av grensen, et samarbeid som foreløpig forblir en ambisjon.carboncopy+1