Skipsforlis på skotsk strand identifisert som fregatt fra den amerikanske uavhengighetskrigen

Et 250 år gammelt skipsforlis, oppdaget av en skolegutt på en avsidesliggende skotsk strand, har blitt identifisert som en fregatt fra Royal Navy som tjenestegjorde i den amerikanske uavhengighetskrigen før det fant nytt liv som et arktisk hvalfangstskip.

Forskere kunngjorde onsdag at fartøyet som ble avdekket på Sanday på Orknøyene, mest sannsynlig er Earl of Chatham, tidligere HMS Hind. Dette avslutter en 18 måneder lang etterforskning som kombinerte banebrytende vitenskap med lokalt detektivarbeid. Identifiseringen representerer et av de mest komplette marinefunnene fra uavhengighetskrigens tid de siste årene.news.sky+1

Vitenskapelig detektivarbeid avslører skipets identitet

Vraket dukket opp i februar 2024 etter at vinterstormer feide bort beskyttende sand som hadde skjult det i århundrer. Lokale bønder brukte traktorer for å dra 12 tonn eiketømmer opp fra stranden før forskere begynte den møysommelige identifikasjonsprosessen.news.sky+1

Dendrokronologisk analyse av treverket avslørte at skipet ble bygget med tømmer fra Sør-England på midten av 1700-tallet. Ifølge Ben Saunders, senior marinarkeolog ved Wessex Archaeology, var dette tidspunktet avgjørende fordi det sammenfalt med «punktet der britisk byråkrati virkelig begynte å skyte fart» og detaljerte arkiver ble ført.cbsnews+2

«Det blir en elimineringsprosess,» sa Saunders til CBS News. «Du fjerner de som er nordeuropeiske i motsetning til britiske, du fjerner vrak som er for små eller opererte ut fra Nord-England, og du står virkelig igjen med to eller tre… og Earl of Chatham er den siste som er igjen.»cbsnews

Fra krigsskip til hvalfanger

HMS Hind ble bygget i 1749 som en fregatt med 24 kanoner og deltok i aksjoner under Storbritannias ekspansjon og kontraksjon av imperiet. Fartøyet deltok i beleiringene av Louisbourg og Quebec på 1750-tallet, og hjalp Storbritannia med å ta kontroll over Canada fra Frankrike. Under uavhengighetskrigen fungerte det som konvoieskorte under Storbritannias mislykkede forsøk på å beholde sine amerikanske kolonier.news.sky+2

Skipet ble tatt ut av tjeneste i 1784, solgt og omdøpt til Earl of Chatham, og ble med i den blomstrende arktiske hvalfangstindustrien. Hvalolje var avgjørende under den industrielle revolusjon for smøring av maskiner og belysning av bygater. Fartøyet fullførte fire sesonger med jakt i arktiske farvann før det møtte sin ende i mars 1788 i Bay of Lopness. Alle 56 besetningsmedlemmer overlevde forliset.cbsnews+2

Skipets oppdagelse og lokalsamfunnets bevaringsinnsats

Skipsforliset dukket opp i februar 2024 etter at økt stormaktivitet og uvanlige vindmønstre fjernet den beskyttende sanden som hadde skjult fartøyet i århundrer på Sandays strender. Da tømmerstokkene ble avdekket, satte det lille øysamfunnet på 500 mennesker i gang, der lokale bønder brukte traktorer og tilhengere for å frakte de 12 tonn tunge eikerestene fra stranden. Denne samarbeidsinnsatsen eksemplifiserer øyas sterke maritime tilknytning, et sted beryktet for skipsforlis og like kjent for sin gjestfrihet overfor strandede sjøfolk.bajr+2

Tømmeret hviler nå i en ferskvannsbevaringstank ved Sanday Heritage Centre, finansiert av National Heritage Memorial Fund, noe som gir viktig konservering for å forhindre at eiketreet tørker ut og smuldrer opp etter å ha ligget begravd i tidevannssand i århundrer. Denne bevaringsinnsatsen har blitt et samlingspunkt for lokalsamfunnet, der lokale forskere jobber sammen med profesjonelle arkeologer fra Wessex Archaeology. Som Ben Saunders bemerket: «Samfunnet har vært så ivrige… det er deres fortjeneste at det ble oppdaget, det er deres fortjeneste at det ble berget, og det har blitt stabilisert og beskyttet.» Dette funnet kan varsle lignende funn etter hvert som klimaendringer akselererer kystendringer, noe som potensielt kan avdekke flere maritime gjenstander som tidligere var beskyttet av sand og sedimenter.theorkneynews+2