Renteforskjellen mellom USA og Kina når rekordhøye 317 punkter

Gapet mellom amerikanske og kinesiske lånekostnader har nådd sitt høyeste nivå noensinne, noe som understreker den skarpe divergensen mellom verdens to største økonomier der den ene preges av inflasjonsfrykt og den andre av deflasjonspress.

Forskjellen mellom renten på 10-årige amerikanske statsobligasjoner og kinesiske statsobligasjoner nådde 317 basispunkter på onsdag, ifølge data fra Bloomberg som går tilbake til 2002. Renten på den 10-årige amerikanske statsobligasjonen steg til 4,85 prosent, det høyeste nivået siden 2023, mens den kinesiske motparten holdt seg stabil på 1,68 prosent.moneycontrol+2

Motstridende krefter

Det rekordstore gapet reflekterer motstridende retninger i pengepolitikken. I USA har vedvarende inflasjon, delvis drevet av høye oljepriser knyttet til spenninger i Midtøsten, holdt Federal Reserve på sidelinjen og skapt forventninger om ytterligere renteøkninger. Renten på 30-årige statsobligasjoner har ligget nær det høyeste nivået på to tiår, ettersom investorer krever en økende premie for å holde langsiktig amerikansk gjeld grunnet bekymringer om finanspolitisk bærekraft.scmp+2

Kina står overfor det motsatte problemet. Svak innenlandsk etterspørsel og deflasjonspress har presset den kinesiske sentralbanken mot en mer lempelig politikk, noe som holder rentene på statsobligasjoner nær historiske bunnivåer. En stor pool av innenlandsk sparing, kapitalkontroll som begrenser utstrømning, og mangel på trygge aktivaklasser har skjermet kinesiske obligasjoner fra det globale fallet i rentemarkedet.reuters+1

Risiko for kapitalflukt

Den økende renteforskjellen skaper ny bekymring for kapitalflukt fra Kina og press på yuanen. Norbert Ling, leder for renteforvaltning i Asia-Stillehavsregionen hos Invesco, har argumentert for at kinesiske statsobligasjoner fortsatt tilbyr positiv realrente og defensive egenskaper, men størrelsen på gapet mot amerikanske renter skaper insentiver for at kapital flyter mot dollardenominerte eiendeler.cnbc+2

Divergensen har også implikasjoner for det amerikanske gjeldsmarkedet. Kina, som en gang var den største utenlandske innehaveren av amerikanske statsobligasjoner, har jevnt og trutt redusert beholdningen til 633 milliarder dollar, et fall på nesten 100 milliarder dollar det siste året. Judith Arnal, seniorforsker ved Elcano Royal Institute, uttalte til El País at Beijings nedsalg har både geopolitiske og finansielle årsaker, ettersom Kina søker å redusere sin eksponering mot amerikanske politiske beslutninger.english.elpais

Et strukturelt skifte

Det rekordstore gapet bidrar til bredere bekymring rundt global gjeld. USAs statsgjeld har passert 40 billioner dollar, og høyere renter øker statens renteutgifter. Samtidig står utenlandske kreditorer, inkludert Japan som er største innehaver med 1,11 billioner dollar, overfor egne innenlandske utfordringer ettersom japanske renter har nådd 30-års topper. Nadia Gharbi, økonom hos Pictet Wealth Management, sa til El País at selv om en høyere risikopremie på amerikansk gjeld nå er forventet, gir dollarens status som verdens reservevaluta og dybden i amerikanske kapitalmarkeder landet et eksepsjonelt finanspolitisk handlingsrom.english.elpais

Om dette rommet viser seg å være tilstrekkelig etter hvert som rentegapet utvides, er spørsmålet som nå opptar obligasjonsmarkedene på begge sider av Stillehavet.