Første denisova-underarmsbein funnet i kinesisk hule

To internasjonale forskerteam kunngjorde onsdag funnet av sju denisova-fossiler og over 1 300 steinverktøy i en hule sørvest i Kina, noe som gir det mest detaljerte innblikket hittil i hvordan disse utdødde menneskene levde og overlevde.

Fossilene – fire tenner, to hodeskallefragmenter og det første kjente denisova-underarmsbeinet – ble hentet ut fra Bianfu-hulen i Yunnan-provinsen, nær Kinas grenser mot Myanmar og Laos. Restene er mellom 167 000 og 134 000 år gamle, mens steinverktøyene spenner over et enda bredere tidsrom, fra 190 000 til 70 000 år siden, ifølge to artikler publisert onsdag i Nature.nature

En hule reddet fra ødeleggelse

Oppdagelsen var uventet. I 2019 avdekket et økologisk restaureringsprosjekt ved et forlatt kalksteinbrudd den begravde hulen og dens skatt av fossiler. "Mesteparten av hulen var allerede ødelagt," sa Qingfeng Shao, en geokronolog fra Nanjing Normal University som bidro til begge studiene.nationalgeographic

Denisova-mennesker ble først identifisert i 2010 fra DNA utvunnet fra et fingerbein funnet i en sibirsk hule. Siden den gang har bare en håndfull fossiler dukket opp på totalt fem steder. Funnet i Bianfu-hulen representerer nå det rikeste denisova-fossilarkivet utenfor Denisova-hulen i Sibir.eurekalert

Fordi det ikke var mulig å utvinne DNA fra restene, brukte forskerne en ny strategi som kombinerte morfologisk screening av over 60 000 beinfragmenter med proteomisk analyse. Alle de fem prøvene bar på en denisova-spesifikk kollagenvariant, noe som bekreftet identiteten deres. "Jeg er ganske overbevist om at dette er denisova-rester," sa Svante Pääbo, evolusjonsgenetikeren hvis laboratorium først sekvenserte denisova-DNA, men som ikke var involvert i den nye studien.nationalgeographic+1

Verktøy og jakt

Hulen inneholdt også over 1 600 identifiserbare dyrerester, hovedsakelig hjort og andre drøvtyggere, mange med kuttmerker som samsvarer med slakting. Verktøyene – skraper, økser, hammersteiner og beinredskaper – tyder på en praktisk og improvisert tilnærming til verktøyproduksjon. Denisova-menneskene ser ut til å ha slått skarpe fliser fra steiner, brukt dem og kastet dem, i stedet for å lage de mer raffinerte verktøyene assosiert med senere Homo sapiens.sciencenews+1

Det gjenvunne underarmsbeinet, en del av et radiusbein, avslørte at festepunktet for biceps hos denisova-mennesker var plassert annerledes enn hos moderne mennesker, noe som gjorde at de kunne generere mer vridningskraft med samme muskelstørrelse. Hodeskallefragmentene var bemerkelsesverdig tykke – 0,3 til 0,4 tommer – og lignet mer på Homo erectus og neandertalere enn moderne mennesker.nationalgeographic

Fyller et geografisk gap

Funnstedet fyller et langvarig gap i den kjente utbredelsen av denisova-mennesker over Sør-Asia. "Denisova-menneskene blir litt mindre mystiske," sa Shara Bailey, en paleoantropolog ved New York University. Hulen forteller forskerne at denisova-menneskene tilpasset seg varierte miljøer og jaktet på ulikt bytte i ulike regioner – murmeldyr i kaldere nordlige områder, hjort og bøffel i Yunnans mildere klima.sciencenews

Denisova-DNA finnes fortsatt i mange nålevende populasjoner, spesielt blant urfolk på Filippinene, Papua Ny-Guinea, Australia og i Tibet, hvor et arvet gen hjelper til med overlevelse i store høyder.cnn+1