Arkeologer finner 27 000 år gammelt gravettisk figurhode i Frankrike

Arkeologer har avdekket et ekstraordinært 27 000 år gammelt kvinnelig gravettisk figurhode ved det forhistoriske funnstedet Amiens-Renancourt i Nord-Frankrike, noe som legger til samlingen av øvre paleolittiske «Venus»-figurer funnet over hele Europa fra Pyreneene til Sibir.

Dateringsmetoder for gravettien-kulturen

Gravettien-kulturen blomstret i en spesielt kald periode av europeisk forhistorie, som strakte seg fra omtrent 33 000 til 21 000 år før nåtid (BP). Dateringsmetoder har vært avgjørende for å etablere denne tidslinjen, med radiokarbondatering som den primære teknikken. Nylige fremskritt innen akseleratormassespektrometri (AMS) har tillatt mer presis datering av mindre prøver, inkludert skjell assosiert med menneskelige levninger, slik som de som ble funnet ved Cro-Magnon-helleren.wikipedia+2

Regionale variasjoner i gravettien-kronologien har blitt identifisert gjennom grundig datering. Kulturen var godt etablert over hele Europa innen 29 000 BP, med de østlige gravettien-regionene som viser datoer mellom 25 500 og 21 200 BP basert på kull- og beinprøver. Mer sofistikerte tilnærminger bruker nå hierarkiske Bayesianske modeller for å analysere radiometriske data, noe som lar forskere skille gravettien-kontekster etter region og etablere mer nyanserte kronologiske rammeverk. Denne presise dateringen har hjulpet arkeologer med å forstå det temporale forholdet mellom aurignacien- og gravettien-teknokompleksene, og avslører både kulturell kontinuitet og innovasjon etter hvert som menneskelige populasjoner tilpasset seg det harde istidsmiljøet.youtube+4

Venus-figurer over hele Europa, fokus på denne

Venus-figurer har blitt oppdaget over et enormt geografisk område, fra Pyreneene i Vest-Europa til slettene i Sibir, som strekker seg over 3 300 kilometer. De tidligste kjente eksemplene dateres tilbake til omtrent 35 000–40 000 år siden, med Venus fra Hohle Fels fra Tysklands Schwäbische Alb som representerer den tidligste kjente figurative kunsten av denne typen. De fleste figurene er datert til mellom 23 000 og 25 000 år siden i løpet av øvre paleolittikum, noe som sammenfaller med Europas alvorlige istidsforhold.factsanddetails+4

Henri Delportes geografiske klassifiseringssystem organiserer disse gjenstandene i fem distinkte regionale grupper: Pyreneene-Aquitaine-gruppen (inkludert Venus fra Lespugue og Brassempouy), Middelhavsgruppen, Rhinen-Donau-gruppen (med den berømte Venus fra Willendorf og Venus fra Dolní Věstonice), den russiske gruppen og den sibirske gruppen. Denne utbredte distribusjonen over hele Europa tyder på en delt kulturell praksis blant gravettien-folk, som oppsto for omtrent 30 000 år siden. Figurene har blitt oppdaget i ulike kontekster, inkludert grotter, friluftslokaliteter og bosetninger, ofte sammen med stein- og bein-våpen, elfenbenssmykker og levninger av istidsdyr.onlinelibrary.wiley+2

Symbolsk betydning av ansiktsdetaljer

De fleste Venus-figurer er preget av mangelen på ansiktstrekk, hvor mange ikke har noe gjenkjennelig ansikt i det hele tatt eller svært abstraherte fremstillinger. Denne bevisste utelatelsen har ført til at forskere antyder at disse gjenstandene var ment å representere generiske kvinnelige former fremfor spesifikke individer, og understreket reproduktive evner fremfor personlig identitet. Ansiktsløsheten til mange Venus-figurer har fått enkelte forskere til å teoretisere at forhistoriske kulturer primært verdsatte kvinner for deres reproduktive funksjoner fremfor deres individuelle egenskaper.thecollector+2

Det nylige funnet ved Amiens-Renancourt presenterer et slående unntak fra dette mønsteret, med uvanlig detaljert ansiktsanatomi inkludert definert nese, øyne og kinn. I motsetning til de nedovervendte hodene som er typiske for gravettien-figurer, har dette eksemplaret et oppovervendt blikk indikert av nedsunkne øyehuler. Baksiden av hodet viser intrikate snitt som danner rutenettmønstre, vertikale linjer og hakk, som potensielt representerer flettet hår, et nett eller et rituelt hodeplagg. Disse individualiserte egenskapene antyder muligheten for at denne spesifikke figuren portretterte en bestemt person eller sosial rolle, noe som utfordrer langvarige antakelser om Venus-figurer som rent symbolske fruktbarhetsobjekter.wikipedia+1