Naturhistorisk museum avduker sjelden dinosaur kjøpt fra kunstmesse

Londons naturhistoriske museum har avduket en ny dinosaurart, kalt Enigmacursor («gåtefull løper»), etter at galleriet David Aaron meglet frem en avtale mellom et anonymt amerikansk kunstsamlerpar og museet for fossilet til 450 000 pund, som tidligere ble stilt ut på Frieze Masters i 2023.

Enigmacursor: Den nye arten

Enigmacursor mollyborthwickae er en nylig identifisert dinosaurart som levde for omtrent 145–150 millioner år siden i sen jura-periode i det som nå er det vestlige USA. Denne lille planteeteren er bare en halv meter høy og måler litt over en meter i lengde – sammenlignbar med størrelsen på en labrador retriever. Den smidige, planteetende dinosauren ville ha løpt rundt på flomslettene i Morrison-formasjonen, og levd i skyggen av ikoniske kjemper som Diplodocus og Stegosaurus.blooloop+2

Dinosaurens navn reflekterer dens mystiske taksonomiske historie og fysiske egenskaper – «Enigma» refererer til forvirringen rundt klassifiseringen (opprinnelig feilidentifisert som en Nanosaurus), mens «cursor» fremhever dens hastighet og smidighet som løper. Dette bemerkelsesverdig intakte skjelettet ble oppdaget i et kommersielt steinbrudd i 2021 eller 2022, og representerer det mest komplette navngitte eksemplaret av sitt slag. Museets paleontologer, professor Susannah Maidment og professor Paul Barrett, utførte kritisk forskning som identifiserte Enigmacursor som en helt ny slekt og art, noe som bidro til å løse en taksonomisk gåte som hadde vedvart i over et århundre.londonist+3

Samarbeid mellom museum og galleri

Partnerskapet mellom Naturhistorisk museum og galleriet David Aaron representerer en voksende trend med samarbeid mellom museer og kommersielle kunstarenaer for å sikre viktige fossil-eksemplarer for offentlig visning. Denne ordningen hjelper museer med å konkurrere i et marked der dinosaurfossiler oppnår stadig mer astronomiske priser, noe som ble bevist ved det rekordstore salget av stegosaurusen «Apex» for 44,6 millioner dollar i juli 2024. I motsetning til Apex, som ble kjøpt av milliardæren Ken Griffin og senere lånt ut til American Museum of Natural History i New York, representerer anskaffelsen av Enigmacursor en annen modell der private samlere donerer eksemplarer direkte til offentlige institusjoner.wikipedia+1

Disse samarbeidene bidrar til å adressere bekymringer i det paleontologiske miljøet om verdifulle eksemplarer som forsvinner inn i private samlinger. Selv om noen fossiler som tyrannosaurusen Stan (31,8 millioner dollar i 2020) og Apex til slutt finner veien til offentlige institusjoner gjennom utlån, sikrer den direkte anskaffelsesmodellen sett med Enigmacursor umiddelbar vitenskapelig tilgang og permanent offentlig visning. Denne tilnærmingen står i kontrast til det typiske auksjonsmarkedet, som ser omtrent fem dinosaurskjeletter solgt hvert år, primært til velstående samlere og museer i Europa, USA og i økende grad Kina.theartnewspaper+1

Private samlere finansierer vitenskap

Forholdet mellom privat fossilinnsamling og vitenskapelig forskning er komplekst og ofte omstridt. Mens noen paleontologer uttrykker bekymring for at profilerte auksjoner avleder eksemplarer og ressurser fra forskningsinstitusjoner, anerkjenner andre potensielle fordeler. Steve Brusatte bemerker at de 44,6 millioner dollarene brukt på en enkelt stegosaurus kunne finansiert «team med hundrevis av mennesker som gravde opp dinosaurer hele sommeren i mange tiår», noe som antyder et misforhold mellom kommersielt salg og forskningsfinansiering. I mellomtiden forblir tradisjonelle finansieringskilder for paleontologi begrensede, med National Science Foundation som tildelte bare 88 tilskudd på totalt 11 millioner dollar til dinosaurforskning mellom 1983 og 2009 – en beskjeden sum sammenlignet med andre vitenskapelige felt.sciencefriday+1

Mange private samlere bidrar positivt til paleontologien, ofte ved å åpne samlingene sine for forskere og etter hvert donere eksemplarer til museer. I Europa, hvor ekspedisjonsfinansiering er mangelvare, har forskere utviklet produktive forhold til kommersielle forhandlere, noe som gir tilgang til eksemplarer som ellers kunne gått tapt. Denne samarbeidsmodellen står i kontrast til det konkurransepregede auksjonsmiljøet, hvor museer sliter med å sikre seg eksemplarer mot velstående private kjøpere. Ettersom økonomiske utfordringer rammer selv etablerte institusjoner som Paleontological Research Institution, antyder noen at det å pleie forholdet til private samlere – fremfor å fremmedgjøre dem – kan bidra til å løse både det krympende arbeidsmarkedet og de minkende finansieringskildene innen paleontologi.aaps-journal+2