Newsletter Subscribe
Enter your email address below and subscribe to our newsletter
[forminator_form id="25163"]

theartnewspaper+1.theartnewspaper+1.theartnewspaper+1.theartnewspaper+1.theartnewspaper+1.Den serbiske performancekunstneren Marina Abramović har blitt tildelt Praemium Imperiale-prisen for 2025 for skulptur, en av verdens mest prestisjefylte internasjonale kunstpriser presentert av Japan Art Association under beskyttelse av Japans keiserfamilie, sammen med Peter Doig for maleri, Eduardo Souto De Moura for arkitektur, András Schiff for musikk, og Anne Teresa De Keersmaeker for teater og film, hvor hver mottaker får et honorar på 15 millioner yen (77 000 pund).
"The Artist is Present" (2010) var et banebrytende performanceverk av Marina Abramović ved Museum of Modern Art i New York City, som varte i 736 timer og 30 minutter. Under denne performancen satt Abramović ubevegelig og taus i en stol, iført enten en hvit, rød eller svart kjole, og inviterte museumsbesøkende til å sitte overfor henne og dele taus øyekontakt. Performancen ble midtpunktet i hennes retrospektive utstilling, hvor Abramović opprettholdt sin tilstedeværelse åtte timer daglig gjennom hele utstillingens tre måneder lange løp.singulart+3
Verket overskred konvensjonelle kunstgrenser og skapte dype emosjonelle responser blant deltakerne som ofte ventet i timevis eller til og med sov utenfor galleriet for en sjanse til å sitte overfor kunstneren. Et spesielt rørende øyeblikk oppstod da Abramovićs tidligere samarbeidspartner Ulay deltok i performancen, noe som skapte et uventet gjensyn fanget i mye delt opptak. Dette arbeidet sementerte Abramovićs posisjon som en pioner innen varig performancekunst og bidro til å legitimere performance som en håndgripelig kunstform i museumsrom. Abramović beskrev selv formålet med performancen: "Det var ingen steder å gå enn inn i deg selv… Jeg ønsket å gi dem den muligheten… men det er derfor de gråt."youtube+2
I 1997 sjokkerte Marina Abramović publikum ved Venezia-biennalen med "Balkan Baroque", en kraftfull performance som ga henne den prestisjefylte Gulløven for beste kunstner. I seks timer daglig over fire sammenhengende dager satt Abramović midt blant 1 500 ferske ku-bein flekket med blod, mens hun metodisk skrubbet dem og sang folkeviser fra sin jugoslaviske barndom og av og til gråt. Denne viscerale performancen, som etterlot den hvite kjolen hennes stadig mer blodflekket, fungerte som en metaforisk sørgehandling for grusomhetene begått under Balkankonfliktene på 1990-tallet.hoa.ox+3
Installasjonen inneholdt en multimediekomponent med tre videoprojeksjoner arrangert som en andakts-triptyk, som viste Abramović og foreldrene hennes. Den politiske betydningen av verket ble forsterket av kontroverser – opprinnelig satt til å representere Serbia, stilte Abramović til slutt ut under den internasjonale kuratorens paviljong på grunn av politiske spenninger. Tjuefem år etter premieren fortsetter "Balkan Baroque" å resonnere med publikum; et helt galleri dedikert til dette prosjektet kan finnes i Abramovićs retrospektiv ved Royal Academy, med replika-bein i et dempet opplyst rom med karmosinrøde vegger og matchende tepper som representerer den "kommunistiske kroppen".singulart+2
Marina Abramović og Ulay (Frank Uwe Laysiepen) dannet et av performancekunstens mest betydningsfulle partnerskap, og levde og skapte sammen fra 1976-1988. Etter å ha møttes i Amsterdam, levde paret nomadisk i en Citroën-varebil i over et tiår, og utviklet arbeid som utforsket identitet, tillit og fysiske grenser. De konseptualiserte seg selv som "Den andre" – en "tohode kropp" med en fantom-kunstnerisk identitet som overskred individuelle egoer.theartstory+2
Deres ikoniske samarbeid endte dramatisk med "The Lovers"-performancen (1988), hvor de gikk fra hver sin ende av den kinesiske mur for å møtes på midten og si farvel. Forholdet deres dukket opp igjen i offentlig bevissthet under Abramovićs 2010 MoMA-performance "The Artist Is Present", da Ulay uventet satte seg overfor henne, noe som skapte et emosjonelt viralt øyeblikk. Imidlertid ble deres post-romantiske forhold komplisert av juridiske tvister – i 2015 saksøkte Ulay Abramović over royalties fra deres felles verk, hvor en nederlandsk domstol til slutt beordret henne til å betale 250 000 euro og kreditere deres samarbeidsstykker på riktig måte. De to forsonet seg ved en retrospektiv begivenhet i 2017, og la "sinne og hat bak seg" før Ulays død i 2020.channel.louisiana+2