Forskere har funnet en ukjent legering i Hiroshima-rester

På 81-årsdagen for atombombingen av Hiroshima har forskere avdekket at atomvåpeneksplosjonen i 1945 skapte et materiale som aldri før er sett på jorden, et funn som omdefinerer den katastrofale hendelsen som et utilsiktet eksperiment innen ekstrem materialvitenskap.

En ny legering fra ildkulen

Den italienske geologen Luca Bindi ved Universitetet i Firenze og kolleger i USA og Sveits har identifisert en tidligere ukjent metallegering innebygd i et stykke "hiroshimait", de glassaktige partiklene som falt ned over Hiroshima-området etter eksplosjonen. Det metalliske kornet, som er omtrent én mikron stort, er en homogen blanding av seks metaller og silisium med en uvanlig krystallstruktur som aldri før er observert, ifølge artikkelen deres publisert i Science Advances.physicsworld

Legeringen ble dannet da atomildkulen, der temperaturen oversteg 7000 grader, fordampet byggematerialer, metaller, jord og vann til et turbulent plasma. Da ildkulen kjølte seg ned i ekstrem hastighet, kondenserte en liten dråpe av metaller og silisium fra plasmaet og størknet, og dens metastabile krystallstruktur ble frosset fast. "Ildkulen etterlot seg materialer som aldri har eksistert før," sa Bindi, og beskrev eksplosjonen som et "gigantisk utilsiktet materialvitenskapelig laboratorium".physicsworld

Forståelse av ekstreme forhold

Hiroshimait-partiklene, som hovedsakelig består av kalsium, aluminium og silisium, kan fortsatt finnes på sandstrendene i Hiroshima-bukten. Bindi sier at disse materialene hjelper forskere med å forstå hvordan materie oppfører seg under ekstreme forhold.physicsworld

Dette er ikke Bindis første slike oppdagelse. Han var tidligere en del av et team som fant en kvasikrystall i trinititt, et glassaktig materiale skapt av atomprøvesprengningen Trinity i New Mexico i juli 1945. Bindi er også kjent for å ha fastslått den utenomjordiske opprinnelsen til en mystisk kvasikrystallprøve funnet i Sibir.physicsworld

Hiroshima-dagen 2026

Funnene kommer samtidig som verden markerer 81 år siden bombingen som drepte anslagsvis 140 000 mennesker og ødela rundt 70 prosent av byens bygninger. Fredsaktivister og atomvåpeneksperter brukte årsdagen til å advare om at risikoen for bruk av atomvåpen fortsatt er på sitt høyeste nivå siden den kalde krigen. Alexandra Bell, president i Bulletin of the Atomic Scientists, sa at "de bekymringsfulle atomtrendene har fortsatt og forsterket seg i 2026".cfr+2

Oppdagelsen tilfører et lag med vitenskapelig undersøkelse til en dag som ellers er preget av sorg og krav om nedrustning, en påminnelse om at selv i ødeleggelse opererer naturen etter regler som vi ennå ikke fullt ut forstår.