Armenias mystiske «dragesteiner» knyttet til eldgammel vannkult

Et internasjonalt forskerteam har endelig løst det 6 000 år gamle mysteriet rundt Armenias gåtefulle «dragesteiner», og avslørt at disse monumentale skulpturene var midtpunktet i en eldgammel vannkult som krevde ekstraordinær felles innsats å konstruere.

Det banebrytende studiet, publisert i npj Heritage Science og ledet av Vahe Gurzadyan fra Yerevan State University og Arsen Bobokhyan fra Institutt for arkeologi og etnografi, representerer den første omfattende statistiske analysen av disse forhistoriske monumentene. Gjennom radiokarbondatering av 46 organiske prøver fra Tirinkatar-området på fjellet Aragats, fastslo forskerne at minst to vishaper – det armenske begrepet for disse drage-lignende steinsøylene – ble reist mellom 4200 og 4000 f.Kr. i kalkolittisk tid.archaeology+2

Eldgammel vanndyrkelse avslørt

Studien av 115 kjente vishaper over hele Armenia og tilstøtende regioner avslørte et bevisst mønster som hadde unngått arkeologer i over et århundre. Disse basaltmonumentene, som varierer fra tre til 18 fot i høyde og veier flere tonn, var strategisk plassert nær kilder, bekker og eldgamle vanningssystemer i to distinkte høyde-klynger – omtrent 6 200 og 8 800 fot over havet.archaeology+2

Ifølge Zartonk Media, som først rapporterte funnene, tyder plasseringen på at disse monumentene fungerte som brennpunkter for ritualer som feiret vann som en livsoppholdende kraft. De fiskeformede utskjæringene som dominerer mange av steinene, kombinert med deres nærhet til snøsmeltingskilder som matet landbrukssamfunn i dalene nedenfor, forsterket teorien om vannkult som forskere lenge hadde mistenkt.mirrorspectator+1

«Studien av vishap-steler i Armenia, basert på deres dimensjoner og høydedistribusjon, gir overbevisende bevis for deres bevisste plassering og arbeidskrevende konstruksjon,» skrev forskerne. De bemerket at tilstedeværelsen av større monumenter i høyere høyder tyder på «betydelige kulturelle motivasjoner, sannsynligvis knyttet til den eldgamle vannkulten.»gbnews

Ekstraordinær samfunnsinvestering

Forskningen avslørte den enorme innsatsen forhistoriske samfunn investerte i å skape disse monumentene. Noen av de tyngste steinene, inkludert et 4,3-tonns monument kalt «Karakap 3», ble oppdaget i høyder over 9 000 fot. Arbeidet som krevdes for å bryte, skjære, polere og transportere disse massive steinene opp forræderske fjellsider ville ha krevd betydelig samfunnskoordinering og ressurser.popularmechanics+1

«Dette tyder på at byggherrene bevisst dedikerte sine begrensede perioder med aktivitet i de høyere områdene til konstruksjon og transport av store monumenter som krevde mye arbeidskraft til tross for de ekstra logistiske vanskelighetene, som å skaffe mat og brensel til arbeiderne,» bemerket studiens forfattere.gbnews+1

Arkeologisk betydning

Tirinkatar-området representerer verdens største konsentrasjon av vishaper, med tolv monumenter samlet på ett sted. Dette 370 hektar store arkeologiske komplekset, som ligger i høyder mellom 8 800 og 10 200 fot på fjellet Aragats, fortsetter å fungere som et pilegrimsmål der kristne armenere og jesidier utfører ritualer.whc.unesco+3

Monumentenes varige kulturelle betydning bevises av deres gjenbruk gjennom historien. Noen vishaper bærer urartiske inskripsjoner fra det 9. til 6. århundre f.Kr., mens andre viser middelalderske armenske skriftutskjæringer. Forskere antyder at disse eldgamle steinene kan ha påvirket den senere tradisjonen med khachkarer, de dekorerte korssteinene som ble sentrale for armensk kristen identitet.x

Forskningen gir avgjørende innsikt i hvordan forhistoriske høylandssamfunn organiserte sine åndelige og økonomiske liv rundt vannressurser, og tilbyr et vindu inn i et av verdens tidligste eksempler på monumentalkunst og koordinert kultpraksis.