Newsletter Subscribe
Enter your email address below and subscribe to our newsletter
[forminator_form id="25163"]

ft+1fortune+1firstpostKostnadene ved å betjene statsgjeld i verdens avanserte økonomier har passert 2 billioner dollar i året, en terskel som nå tvinger offentlige midler bort fra forsvar, infrastruktur og sosiale tjenester i noen av verdens største økonomier.
De samlede rentebetalingene blant medlemmene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) oversteg 2 billioner dollar i 2025, tilsvarende omtrent 3 prosent av gruppens økonomiske produksjon, ifølge OECD-data og rapportering fra Financial Times London Stock Exchange. Mer enn et dusin OECD-land bruker nå mer på gjeldsbetjening enn på forsvar, inkludert USA, Storbritannia, Frankrike og Italia. Bruttolåneopptaket for OECD-regjeringer steg til 17 billioner dollar i 2025 og er anslått å nå rekordhøye 18 billioner dollar i år, med en utestående statsgjeld på 61 billioner dollar.firstpost+5
USA står i sentrum for problemet. Nasjonalgjelden passerte 40 billioner dollar den 18. august, etter å ha steget med en tredjedel på under fem år. Ifølge en analyse fra Fortune utgjorde netto rentebetalinger på denne gjelden 18,5 prosent av de føderale inntektene i 2025, noe som overgår rekorden fra 1991 og tilsvarer omtrent 1,25 billioner dollar, mer enn hele forsvarsbudsjettet for 2026. Congressional Budget Office anslår at rentekostnadene vil doble seg til 2,1 billioner dollar innen 2036, da den totale føderale gjelden forventes å nå 64 billioner dollar.pgpf+4
Finansminister Scott Bessent kunngjorde nylig en dobling av tilbakekjøpsoperasjoner for langsiktige obligasjoner, og økte maksimale operasjonsstørrelser fra omtrent 2 milliarder til minst 4 milliarder dollar. Tiltaket presset rentene kortvarig ned, men lettelsen forsvant i løpet av en dag da investorene fokuserte på de finanspolitiske realitetene igjen.jpost+1
Gjennomsnittlig rente på 10-årige statsobligasjoner i G7-landene har nådd omtrent 4 prosent, det høyeste nivået siden 2008, noe som tvinger regjeringer til å betale mer hver gang de refinansierer eksisterende gjeld eller utsteder nye obligasjoner. Det internasjonale pengefondet (IMF) forventer at den globale statsgjelden, som utgjorde 94 prosent av verdens BNP i fjor, vil nå 100 prosent innen utgangen av tiåret.firstpost
Denne dynamikken skaper det analytikere beskriver som en negativ spiral: større gjeldsbyrder får investorer til å kreve høyere renter, noe som igjen øker fremtidige betjeningskostnader. Michael Peterson, administrerende direktør i Peter G. Peterson Foundation, uttalte at USA "har hatt underskudd i 26 år, og vi har ignorert mange av de strukturelle utfordringene som finnes i budsjettet vårt".Yahoo! Finance+2
Presset er ikke begrenset til USA. Storbritannia betaler omtrent 110 milliarder pund i året i renter på sin gjeld, med kostnader anslått til å nærme seg 4 prosent av BNP innen 2030-31. Frankrike opplever økende renteforskjeller sammenlignet med tyske lånekostnader, noe som kompliserer arbeidet med å redusere underskuddet. I hele OECD gikk omtrent 80 prosent av bruttolåneopptaket i 2025 til å refinansiere tidligere opparbeidet gjeld fremfor å finansiere nye utgifter.aa+2
Uten sterkere økonomisk vekst for å øke inntektene, står regjeringer overfor stadig vanskeligere valg: øke skattene, kutte i tjenester, eller se på at gjeldsutgiftene sluker stadig større deler av budsjettene.firstpost