Sjeldne jernvekter og romersk skålvekt funnet i eldgammel tyrkisk by

Arkeologer har gravd frem et sjeldent sett med fem jernvekter formet som antikke greske bokstaver sammen med en komplett romersk skålvekt, anslått til å være rundt 1 600 år gammel, under utgravninger i den antikke byen Uzuncaburç i Mersin-provinsen i det sørlige Tyrkia, noe som gir verdifull innsikt i senantikke handelstradisjoner fra det 4. til 7. århundre e.Kr.

Vektsystemet litra

Litra (λίτρα) var en viktig måleenhet i den antikke greske verdenen, spesielt betydningsfull på Sicilia og senere tatt i bruk i det østlige Middelhavsområdet. Som vektenhet var en litra lik en tredjedel av en romersk libra, og veide omtrent 109,15 gram (3,85 ounce). De nylig oppdagede bokstavformede vektene fra Uzuncaburç samsvarer med denne standarden, med vekter som spenner fra en halv til fem litrae, noe som tilsvarer omtrent 150 gram til 1,5 kilo i moderne målinger. I den talmudiske tradisjonen representerte litra en større enhet, tilsvarende 60 shekel eller omtrent 354 gram (12,5 ounce).wikipedia+2

I tillegg til sin funksjon som vektenhet, fungerte litra også som en pengeenhet. På det antikke Sicilia oppstod den som en liten sølvmynt på 0,87 gram, verdsatt til omtrent en femtedel av en drakme eller i likhet med en obol. Litrasystemet hadde en duodesimal inndeling, der én litra tilsvarte 12 onkia-bronsemynter. Dette brøksystemet inkluderte hemilitron (halv litra, merket med seks kuler), tetras (kvart litra, merket med tre kuler) og hexans (en sjettedels litra, merket med to kuler), noe som demonstrerer de avanserte økonomiske strukturene som støttet den antikke middelhavshandelen.biblehub+1

Gresk bokstavformede jernvekter

Jernvektene som ble funnet i Uzuncaburç er bemerkelsesverdige for sine særegne former, der hver enkelt er utformet for å representere en bokstav fra det antikke greske alfabetet. Dette bokstavbaserte designet var ikke bare dekorativt, men tjente et praktisk formål ved at kjøpmenn og handelsmenn raskt kunne gjenkjenne vektverdiene visuelt. Det komplette settet spenner fra en halv til fem litrae, der hver bokstav tilsvarer en bestemt vektverdi.turkiyetoday+2

Slike bokstavformede vekter var en del av en bredere tradisjon i den antikke middelhavsverdenen, der vekter ofte ble merket med bokstaver, symboler eller tall for å angi verdien. Lignende eksempler er dokumentert i museumssamlinger, blant annet vekter fra Kyzikos som har greske bokstaver sammen med bysymboler som fakler. Funnet i Uzuncaburç er spesielt betydningsfullt fordi det representerer et komplett målesystem som er funnet intakt, noe som gir arkeologer sjelden kontekstuell dokumentasjon på hvordan disse vektene fungerte sammen som et sett i handelsinfrastrukturen i en senantikk by. Professor Ümit Aydınoğlu, som leder utgravningene, antyder at dette bokstavbaserte merkingssystemet enten kan gjenspeile regional handelspraksis eller et kjøpmannsspesifikt system som ble brukt i de søylebelagte handelsgatene der de ble funnet.arkeonews+1

Senantikke handelstradisjoner

Oppdagelsen av vektsystemet i Uzuncaburç gir et sjeldent innblikk i handelsinfrastrukturen i senantikken (det 4. til 7. århundre e.Kr.). Utgravningene, som ledes av prof. dr. Ümit Aydınoğlu fra Mersin universitet, har fokusert på to søylegater som utgjorde den kommersielle ryggraden i den antikke byen. De har avdekket ruiner av en rekke butikker og handelsrelaterte gjenstander, inkludert mynter og skjæreverktøy. Disse funnene kaster lys over hvordan standardiserte målesystemer regulerte handel på torget i Diocaesarea (det antikke navnet på Uzuncaburç), som fungerte både som et religiøst senter og som regionens hovedstad i denne perioden.anatolianarchaeology+2

I senantikken hadde Rauhe Kilikien, der Uzuncaburç ligger, et nettverk av godt sammenkoblede landsbyer, grender og gårder som støttet byens økonomiske aktiviteter. Byens strategiske plassering 30 kilometer nord for Silifke-distriktet gjorde den til et handelssenter med forbindelser i hele den omkringliggende regionen. Det komplette vektsettet, som består av de bokstavformede vektene og skålvekten, utgjør et av de første intakte eksemplene på standardiserte målesystemer fra denne perioden, og gir avgjørende bevis på hvordan senantikke myndigheter opprettholdt økonomisk regulering og kommersiell standardisering da Romerriket gikk over i den bysantinske æraen.x+3