Kull dominerer fortsatt Kinas strømnett tross rekordutbygging av fornybar energi

Kina bygger ut mer storskala vind- og solkraft enn resten av verden til sammen, men mangelfull infrastruktur og fortsatt avhengighet av kullkraft begrenser hvor mye av denne rene energien som faktisk når forbrukerne, ifølge en rapport publisert tirsdag av Global Energy Monitor.reuters+1

Vind og sol utgjør rundt 20 prosent av kraften som sendes gjennom Kinas høyspentnett for likestrøm, en andel som knapt har endret seg siden 2021, mens 42 prosent av kraften i nettet kommer fra kull, viser rapporten. Per juni 2026 hadde Kina 664 GW solkapasitet planlagt eller under bygging, noe som utgjør en tredjedel av den globale totalen.energy.economictimes.indiatimes+2

Rekordutbygging møter et stivbeint strømnett

Omfanget av Kinas fornybarsatsing er svimlende. Ifølge data fra Global Energy Monitor publisert tidligere denne måneden, har Kina 510 GW sol- og vindkapasitet under bygging, omtrent tre fjerdedeler av all slik kapasitet som bygges på verdensbasis. Landet økte vind- og solkapasiteten i rekordfart i 2025, og den totale kapasiteten nådde 1 840 GW ved årets slutt, noe som utgjør 47 prosent av all installert effekt.balkangreenenergynews+4

Likevel har ikke strømnettet holdt tritt. Begrensninger i solkraft, altså strøm som produseres, men aldri leveres, steg til 9,2 prosent i januar og februar 2026, opp fra 6,1 prosent året før, ifølge data fra Kinas nasjonale senter for overvåking av ny energi, rapportert av Bloomberg. Begrensninger i vindkraft økte til 8,5 prosent fra 6,2 prosent. En analyse fra Carbon Brief viser at til tross for rekordmange fornybarprosjekter, økte Kinas CO2-utslipp med 2 prosent i første kvartal 2026, delvis fordi nettet ikke klarer å absorbere all den nye rene energien.energyconnects+2

Kull som en bro, men hvor lenge?

Kinas nylig publiserte 15. femårsplan for energi, utstedt 25. juni av den nasjonale utviklings- og reformkommisjonen og energimyndighetene, har som mål at vind og sol skal utgjøre over 50 prosent av installert kapasitet innen 2030, tilsvarende 2 700 GW. Planen krever også 300 GW ny energilagring og 160 GW pumpekraft innen tiårets slutt.taiyangnews+2

Analytikere mener imidlertid at disse målene kan være utilstrekkelige. Rundt 315 GW kapasitet vil trenge overføringskapasitet innen 2030, noe som krever 27 nye høyspentlinjer, selv om Kina bare planlegger å bygge 10 under gjeldende femårsplan. Reuters Thomson Reuters Corporation ↘ 2.91% rapporterte at Kinas siste plan bekrefter to tilsynelatende motstridende posisjoner: landet vil fortsette å lede verden innen både fornybar energi og kull.reuters+1

Indre Mongolia, en av Kinas største produsenter av både kull og fornybar energi, illustrerer spenningen. Regionen produserer over 1,2 milliarder tonn kull årlig og hadde Kinas største portefølje av kullkraftverk under bygging i fjor, samtidig som den huser enorme sol- og vindparker. Som en fersk rapport fra Energy Connects påpeker, ser kinesiske beslutningstakere på kull som essensielt for å balansere nettet når solen ikke skinner, med mantraet bygg først, demonter senere som rettesnor for en langsom overgang.energyconnects

Lagringsgapet

Kina satte i drift 78 GW ny kullkraftkapasitet i 2025, det høyeste årlige tallet på et tiår, og startet byggingen av 94,5 GW året før. Kull genererte fortsatt rundt 58 prosent av Kinas elektrisitet i 2025, selv om andelen falt fra 62 prosent i 2024.greenfueljournal+2

Koblingen mellom kapasitet og faktisk produksjon understreker det forskere kaller lagringsgapet. Uten tilstrekkelig langtidslagring forblir kullkraftverk nødvendige for forsyningssikkerheten i perioder med lav vind- og solproduksjon. Kinas femårsplan anerkjenner dette og har som mål totalt 460 GW lagringskapasitet innen 2030, men utbyggingen har bare så vidt begynt.reuters+1

Kina kan lede verden i utbygging av fornybar energi og samtidig forbli sentral for den globale kulletterspørselen, bemerket Global Electricity Initiative i en nylig vurdering.globalelectricity