ESB lanserer Pontes for oppgjør av tokeniserte transaksjoner i sentralbankpenger

Den europeiske sentralbanken (ESB) tar for første gang sentralbankpenger i bruk som en operasjonell tjeneste på plattformer for distribuert hovedbokteknologi (DLT). Styremedlem Piero Cipollone bekreftet onsdag at oppgjørssystemet Pontes vil bli satt i drift senere i år.ecb.europa+1

Under en tale på Deutsche Bundesbanks betalingssymposium i Frankfurt den 26. august, presenterte Cipollone en tidsplan som flytter Eurosystemets tokeniseringsprogram fra eksperimentelle forsøk til full produksjon. Pontes vil koble markedsbaserte DLT-plattformer til Eurosystemets TARGET-tjenester, noe som muliggjør oppgjør av kontantdelen i tokeniserte transaksjoner med sentralbankpenger og endelig oppgjør etter prinsippet om levering mot betaling.securities+1

Aggressiv prising og vei mot døgnkontinuerlig drift

For å akselerere adopsjonen vil ESB kun kreve et engangsgebyr ved oppstart, uten løpende transaksjonsgebyrer, ifølge en prisguide for Pontes publisert 19. august. Driftstiden vil senere utvides til 22,5 timer per virkedag med umiddelbar oppgjørsfinalitet på Eurosystemets egen DLT. Innen midten av 2028 har ESB som mål å tilby døgnkontinuerlig drift, støtte for flere valutaer og økt programmerbarhet.cryptobriefing+2

Ved siden av Pontes arbeider ESBs søsterprosjekt Appia med en blåkopi for et integrert europeisk tokenisert finansielt økosystem, som også skal være klart i 2028. De to initiativene er utformet som komplementære: Pontes leverer oppgjørsinfrastrukturen, mens Appia tar for seg arkitektur, standarder og styring.ecb.europa+1

Hvorfor sentralbankpenger er avgjørende

Kjernen i Pontes er håndtering av risiko. De fleste tokeniserte transaksjoner i Europa gjøres i dag opp mot kommersielle bankpenger eller stablecoins, som begge innebærer kredittrisiko hos utstederen. Sentralbankpenger eliminerer dette leddet. I mars 2026 begynte Eurosystemet å akseptere omsettelige verdipapirer utstedt via DLT-baserte tjenester hos europeiske verdipapirsentraler som godkjent sikkerhet, noe som betyr at tokeniserte obligasjoner nå kan stilles som sikkerhet hos sentralbanken for likviditet.securities+1

Cipollone understreket hastverket med markedsdata: tokeniserte tradisjonelle eiendeler på offentlige blokkjeder økte omtrent fem ganger mellom mars 2025 og mars 2026, fra 4,7 milliarder euro til 23,3 milliarder euro. I USA prosesserte Broadridges ↗ 0.31% plattform for distribuert hovedbok-repo i gjennomsnitt 354 milliarder dollar i tokeniserte repotransaksjoner per dag i mars 2026.ecb.europa+1

Fragmentering som den største utfordringen

Europas kapitalmarkeder er fortsatt sterkt oppdelte, med 31 verdipapirsentraler, 14 sentrale motparter og 323 handelsplasser. I 2023 ble over 95 % av verdipapirtransaksjonene gjort opp mellom parter innenfor samme verdipapirsentral. Cipollone argumenterte for at tokenisering gir Europa en mulighet til å hoppe over disse historiske skillelinjene, men bare dersom felles standarder, juridisk harmonisering og koordinert offentlig-privat innsats hindrer at blokkjede-basert finans splittes opp i inkompatible plattformer.ecb.europa+1

"Hvis vi venter for lenge med å handle, kan fragmenteringen bli fastlåst," sa Cipollone. "Hvis vi handler nå, kan vi bruke teknologisk endring til å bidra til å bygge noe Europa har søkt etter i tiår: et dypere, mer innovativt og mer konkurransedyktig kapitalmarked."ecb.europa