Eldste greske marmoralter i det vestlige Middelhavet funnet i Spania

Arkeologer fra Institutt for arkeologi i Mérida har oppdaget det som anses som det eldste greske marmoralteret i det vestlige Middelhavet ved det tartessiske funnstedet Casas del Turuñuelo sørvest i Spania, datert til det 5. århundre f.Kr. og laget av prokonnesisk marmor fra øya Marmara i dagens Tyrkia.

Opprinnelsen til den prokonnesiske marmoren i dette stykket

Prokonnesisk marmor, materialet som alteret i Casas del Turuñuelo er laget av, stammet fra det antikke Prokonnesos (moderne Marmara-øya) i Marmarahavet, Tyrkia. Denne karakteristiske hvitmarmoren med middels til grov kornstørrelse, ofte med karakteristiske grå striper, var en av de mest utvunne og distribuerte marmortypene i antikken. Øyas steinbrudd dekker et imponerende område på over 40 km², sentrert rundt havnen i Saraylar, som fungerte som det primære eksportknutepunktet for dette ettertraktede materialet.marmoraasiatica.uw+1

Utnyttelsen av marmoren begynte så tidlig som i den arkaiske perioden (6. århundre f.Kr.), med bemerkelsesverdige tidlige bruksområder som det første Artemision i Efesos og fasaden til Mausolos' palass i Halikarnassos. Selv om alteret som ble funnet i Spania representerer et sjeldent eksempel fra det vestlige Middelhavet, ble prokonnesisk marmor brukt omfattende over hele den antikke verden i prestisjefylte prosjekter, inkludert Hagia Sophia og Den blå moské i Istanbul, Artemistempelet i Efesos, Maxentius-basilikaen og Septimius Severus-buen i Roma. Marmorens utbredte distribusjon, til tross for at den ikke matcher kvaliteten til Luna- eller Parian-marmor, vitner om steinbruddenes strategiske plassering med utmerket sjøtilgang, noe som gjorde det økonomisk levedyktig å transportere dette tunge materialet over store avstander.artofmaking+3

Tartessisk-greske handelsnettverk

Oppdagelsen av det greske marmoralteret i Casas del Turuñuelo gir overbevisende bevis på sofistikerte handelsnettverk mellom den tartessiske sivilisasjonen og den greske verden. Dette innlandsstedet, som ligger langt fra typiske kysthandelssteder, inneholdt ikke bare det prokonnesiske marmoralteret, men også athenske drikkebegre, makedonsk glass og fragmenter av skulpturer i pentelisk marmor. Disse funnene utfordrer det tradisjonelle synet på Tartessos som bare en passiv mottaker av gresk og fønikisk kultur, og avslører i stedet et samfunn med omfattende middelhavsforbindelser og betydelig økonomisk makt.arkeonews+1

Tilstedeværelsen av slike verdifulle importerte varer dypt inne på den iberiske halvøy viser at tartessisk innflytelse strakte seg langt utover kystområdene, med gresk keramikk funnet så langt nord som Cabezo de Alcalá i Aragón. Tartesserne utnyttet sin mineralrikdom – spesielt metaller og malm – for å etablere disse vidtrekkende handelsforbindelsene. Deres kommersielle sofistikering bevises ytterligere av stedets økonomiske infrastruktur, inkludert ovner, vevvekter, kornmøller og et sjeldent pottemakerhjul i bronse, som fremhever de varierte produksjonsaktivitetene som støttet deres deltakelse i middelhavsutvekslingsnettverk. Dette komplekse handelssystemet transformerte til slutt det tartessiske samfunnet, ettersom de raskt adopterte østlige byggestiler, kunstformer og kulturell praksis samtidig som de opprettholdt sin særegne identitet.factcheck.afp+1

Datering til det 5. århundre f.Kr.

Dateringen av alteret til det 5. århundre f.Kr. plasserer det innenfor en betydelig periode med gresk kulturell ekspansjon over hele Middelhavet. Arkeologisk analyse bekrefter denne tidsrammen basert på alterets stilistiske trekk og konteksten for funnet sammen med andre samtidige gjenstander ved Casas del Turuñuelo. Denne dateringen gjør det ikke bare til det eldste greske marmoralteret i det vestlige Middelhavet, men også et sjeldent eksempel på asiatisk marmor funnet så langt inn i landet på den iberiske halvøy.greekreporter+2

Alterets kronologi samsvarer med blomstringstiden for den tartessiske kulturen, som trivdes i det sørlige Iberia mellom det 8. og 5. århundre f.Kr. Den seremonielle plasseringen blant luksusgjenstander, inkludert attiske keramiske kopper, forsterker den rituelle betydningen av stedet i denne perioden. Dette tidspunktet er spesielt bemerkelsesverdig da det representerer høydepunktet for gresk innflytelse i regionen før den eventuelle fremveksten av romersk makt, i likhet med andre hellenske kulturartefakter funnet andre steder i Middelhavet, som alteret oppdaget ved Segesta på Sicilia.arkeonews+2