St. Frans av Assisis bein blir stilt ut offentlig for første gang

Skjelettrestene etter St. Frans av Assisi ble søndag stilt ut offentlig for første gang i historien, og trakk pilegrimer fra hele verden til den umbriske fjellbyen der den middelalderske munken levde og døde for nesten 800 år siden. Innkapslet i en nitrogenfylt pleksiglassbeholder med de latinske ordene "Corpus Sancti Francisci" – St. Frans' kropp – er beinene nå synlige inne i den nedre basilikaen til St. Frans av Assisi, hvor de vil forbli frem til 22. mars.rte+2

Nesten 400 000 mennesker har registrert seg på forhånd for å se relikviene, og ordfører i Assisi, Valter Stoppini, anslår at det totale antallet kan nå en halv million før utstillingen avsluttes. En frivillig styrke på 400 personer er rekruttert for å veilede besøkende gjennom middelalderbyens brosteinsbelagte gater og inn i basilikaen, hvor restene ligger i en skuddsikker glassmonter sikret mot innbrudd, overvåket av døgnåpne overvåkningskameraer.apnews+2

En 800 år lang saga

Beslutningen om å stille ut restene offentlig markerer kulminasjonen av en århundrelang historie med hemmelighold og beskyttelse. St. Frans døde kvelden 3. oktober 1226, og ble opprinnelig begravd i en liten kirke i Assisi, San Giorgio. Pave Gregor IX helgenkåret ham i løpet av to år og la grunnsteinen til en basilika for å huse graven hans. Men på kvelden før overføringen av kroppen, begravde Frans' betrodde medhjelper, bror Elias, restene i hemmelighet inne i basilikaen, i frykt for at de skulle bli stjålet. Beinene forble skjult og umerket frem til 1818, da utgravninger avdekket graven og pave Pius VII bekreftet identiteten til restene.ksat+1

Selv om relikviene kort ble vist i 1978 da de ble plassert i sin nåværende pleksiglassmonter, var ikke dette en offentlig utstilling. Periodiske inspeksjoner av fransiskanermunker gjennom årene har fokusert på bevaring, ikke ærbødighet.nytimes+2

En blandet velsignelse for Assisi

Den månedslange utstillingen er en logistisk utfordring for den lille byen. Stoppini sa at en måned var "det maksimale han kunne be om" av innbyggerne i Assisi, spesielt etter en bølge av pilegrimer i 2025 knyttet til kanoniseringen av Carlo Acutis, den katolske kirkens første tusenårshelgen, av pave Leo XIV. Acutis, som døde av leukemi som 15-åring, er begravd i en annen basilika i Assisi, og hans popularitet blant unge katolikker har forvandlet byen til et reisemål for en ny generasjon troende.apnews+1

Sikkerheten søndag morgen var streng, men diskret, med pilegrimer som passerte gjennom metalldetektorer og politi som satte inn narkotikahunder og sivilkledde betjenter. Fra Giulio Cesareo, en fransiskanermunk, sa at den "skadede" og "tærede" tilstanden til beinene viste at St. Frans "ga seg selv fullstendig" til sitt livsverk. Det som slo mange tidlige besøkende var hvor spinkelt skjelettet virket – i tråd med beretninger om Frans' skjøre helse og asketiske liv i fattigdom.rte+1

"Det er bemerkelsesverdig at etter 800 år er Frans fortsatt i live," sa bror Marco Moroni, klosterets vokter. "Han er ikke bare en relikvie; han er levende og gir gjenklang i folks hjerter."nytimes