Yale-studie avslører Caligulas ekspertise innen medisinske planter

Ifølge en ny studie fra Yales program for antikk farmakologi, besatt keiser Caligula, beryktet for sin grusomhet og uforutsigbare oppførsel, også sofistikert kunnskap om medisinske planter og farmakologi, spesielt nyserot, noe som utfordrer det endimensjonale synet på ham som bare en galning.

Caligulas ekspertise på nyserot

Caligulas kjennskap til nyserot og dens medisinske anvendelser var sannsynligvis født av personlig nødvendighet. Han led av epilepsi, søvnløshet og psykiske plager – alle tilstander som tradisjonelt ble behandlet med nyserot, ofte blandet med sesamoides for å redusere toksisitet. Hans kunnskap var sofistikert nok til å forstå passende behandlingsvarighet og anvendelser, noe som tyder på at han hadde studert samtidige medisinske skrifter av Aulus Cornelius Celsus. Denne ekspertisen ble demonstrert i hans beryktede interaksjon med en senator som søkte behandling i Antikyra (beskrevet av Suetonius), hvor hans makabre vits om årelating avslørte hans forståelse av nyserotens medisinske egenskaper.news.artnet+3

Hans medisinske interesser kan ha stammet fra familietraumer – faren Germanicus ble antatt å ha blitt forgiftet, noe som drev moren Agrippina den eldre til å bli besatt av planteegenskaper og rettsmidler. Selv Caligulas hardeste kritikere anerkjente hans "imponerende kunnskap om egenskapene til antikke planter og farmakologiske oppskrifter". Forskere peker på en familieforbindelse til Antikyra som går tilbake til hans tippoldefar, Marcus Livius Drusus, som angivelig ble kurert for epilepsi der i 91 f.Kr., noe som ytterligere forklarer keiserens spesielle interesse for nyserot-behandlinger.phys+1

Antikyras romerske Mayo Clinic

Antikyra, en beskjeden havneby i Korintbukta i det sentrale Hellas, fungerte som den antikke verdens ekvivalent til Mayo Clinic – en spesialisert medisinsk destinasjon hvor velstående romere søkte behandlinger som ikke var tilgjengelig andre steder. Til tross for sin uviktige kulturelle eller økonomiske status, oppnådde Antikyra rykte utelukkende for sine spesialiserte nyserot-preparater, som ble antatt å behandle melankoli, galskap, epilepsi og gikt. Det som gjorde Antikyra-behandlingene spesielle var ikke rå nyserot (som ikke vokste rikelig der), men snarere deres unike medisinske eliksirer som kombinerte nyserot med sesamoides, noe som gjorde det kraftige avføringsmiddelet tryggere å konsumere.news.yale+2

Romerske eliter begynte å reise til denne greske destinasjonen for medisinsk turisme tidlig i det første århundre f.Kr., etter migrasjonen av greske leger til Roma og spredningen av greske medisinske tekster. Byens rykte var så etablert at "Til Antikyra med deg!" ble en populær romersk fornærmelse som antydet at noen var gal. Forskere analyserer nå fytokjemikalier samlet inn fra det greske landskapet for å teste effekten av disse antikke rettsmidlene, og kombinerer tekstlige bevis med moderne vitenskapelig analyse for å bedre forstå behandlingene som trakk figurer som Caligulas tippoldefar til dette spesialiserte helsesenteret.studyfinds+2

Keiserens forbindelse til epilepsi

Caligulas interesse for nyserot-behandlinger stammet sannsynligvis fra personlige helseutfordringer. Antikke tekster antyder at han led av epilepsi, søvnløshet og psykisk sykdom – tilstander som tradisjonelt ble behandlet med nyserot-midler. Denne forbindelsen var ikke bare tilfeldig, men potensielt arvelig, ettersom hans tippoldefar Marcus Livius Drusus hadde reist til Antikyra i 91 f.Kr. spesifikt for epilepsibehandling og til slutt ble kurert der. Denne familiemedisinske historien etablerte en generasjonskobling til disse spesialiserte behandlingene som kan ha påvirket Caligulas farmasøytiske kunnskap og personlige interesse for nyserotens medisinske egenskaper.archaeologymag+2

Nyere vitenskapelig forskning gir troverdighet til disse antikke behandlingene, med moderne studier som finner at nyserot-forbindelser kan hjelpe sebrafisk med epilepsi – noe som potensielt kan føre til nye menneskelige behandlinger. Mens antikke tekster noen ganger var uenige om hvilken variant (svart eller hvit nyserot) som var mest effektiv for epilepsi, bidrar denne terapeutiske forbindelsen til å forklare hvorfor en fryktet keiser ville utvikle så spesifikk medisinsk kunnskap om et behandlingssenter i en ellers ubetydelig gresk havneby.peasa+2