Museum of Forbidden Art i Barcelona stenger etter fagforeningsprotester

Museum of Forbidden Art i Barcelona, verdens første museum dedikert utelukkende til sensurerte og forbudte kunstverk, har stengt dørene på ubestemt tid mindre enn to år etter åpningen, med henvisning til økonomiske tap forårsaket av en fire måneder lang protest ledet av fagforeningen Solidarity and Unity of Workers (SUT) som gjorde driften uholdbar.

Bakgrunn og grunnleggere av Museum of Forbidden Art

Museu de l'Art Prohibit (Museum of Forbidden Art) åpnet dørene i Barcelona i oktober 2023 som verdens første og eneste museum dedikert utelukkende til sensurerte kunstverk. Museet holdt til i den modernistiske Casa Garriga Nogués i Barcelonas Eixample-distrikt, og ble grunnlagt av Tatxo Benet, en katalansk journalist og forretningsmann som også er en av grunnleggerne av Mediapro.museos+2

Museet ble ledet av Rosa Rodrigo, tidligere direktør for strategisk utvikling ved Museu Nacional Centro de Arte Reina Sofia, med kunstnerisk ledelse fra Carles Guerra, en uavhengig kurator som tidligere har ledet institusjoner som MACBA og Antoni Tàpies-stiftelsen. På sitt høydepunkt viste museet 42 av Benets samling på omtrent 200 sensurerte verk, som spenner over malerier, skulpturer, graveringer, fotografier, installasjoner og audiovisuelle stykker som hadde blitt forbudt eller fordømt av politiske, sosiale, kommersielle, kjønnsmessige eller religiøse årsaker. I løpet av de første månedene med drift tiltrakk museet seg over 13 000 besøkende til galleriene sine, og viste frem kontroversielle verk av kunstnere som Picasso, Banksy, Andy Warhol, Robert Mapplethorpe, Ai Weiwei, Francisco de Goya og Gustav Klimt.barcelonaobertura+4

Tatxo Benets samlervisjon

Tatxo Benets reise inn i innsamling av sensurert kunst begynte i 2018 da han kjøpte Santiago Sierras kontroversielle verk "Political Prisoners in Contemporary Spain", som umiddelbart ble fjernet fra kunstmessen ARCO i Madrid etter oppkjøpet. Dette avgjørende øyeblikket utløste Benets oppdrag om å anskaffe kunstverk som hadde blitt "sensurert, forbudt eller fordømt av politiske, sosiale eller religiøse årsaker", noe som til slutt førte til samlingen hans på over 200 stykker. "Når det skjer en sensurhandling, skjer to ting: En kunstners frihet blir begrenset, men også folks frihet til å samhandle med kunstverket blir begrenset," forklarte Benet til Art Newspaper.smithsonianmag+1

Samlingen spenner over ulike temaer og kontroverser, med verk som Jani Leinonens "McJesus" (som viser en korsfestet Ronald McDonald), Ines Doujaks provoserende skulptur av den tidligere spanske kongen, og León Ferraris "Western and Christian Civilization" som viser Kristus på et amerikansk jagerfly. Benet nærmer seg samlingen sin med bemerkelsesverdig åpenhet, og uttaler "jeg har null tabuer" og tror at det å vise disse verkene "vil øke de besøkendes toleransenivå". Langt fra bare å akkumulere kontroversielle stykker, ser Benet samlingen sin som representativ for "et uovertruffent potensial i samfunnene våre" for å konfrontere maktmisbruk gjennom kunstnerisk uttrykk. Visjonen hans forvandlet det som begynte som en personlig samling til det han håpet ville bli en internasjonalt anerkjent institusjon som feirer kreativ frihet og utfordrer sensur.barcelonaobertura+3

Økonomisk innvirkning av SUT-protester

Arbeidsprotestene som til slutt førte til museets stenging hadde en ødeleggende økonomisk innvirkning. Ifølge museets organisasjon førte de kontinuerlige demonstrasjonene foran bygningen til et fall på 75 % i inntekter sammenlignet med året før og et svimlende fall på 95 % under vekstprognosene. Tvisten startet da museet sa opp kontrakten med Magmacultura, en underleverandør som administrerte deler av kundeservicepersonalet, noe som påvirket syv arbeidere som ble midlertidig flyttet til andre kulturelle rom.bonart+1

Arbeidernes klager sentrerte seg om det de anså som prekære forhold: lange perioder med stående arbeid, utilstrekkelige pauser, utilstrekkelig klimaanlegg og krav om å bli innlemmet som direkte ansatte ved museet i stedet for som underleverandørpersonell. Mens museumsledelsen karakteriserte protestene som forstyrrende for besøksflyten, opprettholdt SUT-fagforeningen at mange potensielle besøkende valgte å ikke gå inn når de fikk vite om arbeidskonflikten, noe som fremhevet det de så på som hykleri i et museum dedikert til ytringsfrihet mens de avviste arbeidernes krav. Etter stengingen kunngjorde Tatxo Benet planer om å forvandle samlingen til en vandreutstilling som ville fortsette å vise frem forbudte kunstverk rundt om i verden.museuartprohibit+2