Gammelt nettverk av «inngjerdede oaser» oppdaget i den arabiske ørkenen

Et banebrytende arkeologisk funn har avdekket et stort nettverk av eldgamle inngjerdede oaser i den arabiske ørkenen, som dateres over 4 000 år tilbake. Dette utfordrer langvarige oppfatninger av regionen som dominert utelukkende av nomadestammer, og fremhever i stedet en kompleks sivilisasjon med sofistikerte landbrukssystemer og forsvarsinfrastruktur.

Khaybars 14,5 kilometer lange festningsverk

Festningsverket i Khaybar-oasen, oppdaget av forskere fra Centre National de la Recherche Scientifique (CNRS) og Royal Commission for AlUla (RCU), står som en av de to største inngjerdede oasene i Saudi-Arabia. Denne massive strukturen fra bronsealderen, som dateres til omtrent 4 000 år siden (mellom 2250 og 1950 f.Kr.), strakte seg opprinnelig imponerende 14,5 kilometer i lengde, med vegger mellom 1,7 og 2,4 meter tykke og omtrent 5 meter høye. I dag er bare 41 % av det opprinnelige festningsverket bevart – omtrent 5,9 kilometer med 74 bastioner – men det omsluttet en gang et stort territorium på nesten 1 100 hektar.cosmosmagazine+3

Til tross for sin monumentale skala forble dette festningsverket skjult i årtusener, sannsynligvis på grunn av omfattende transformasjon av ørkenlandskapet over tid. Oppdagelsen representerer et betydelig gjennombrudd i forståelsen av den forhistoriske og før-islamske fortiden i det nordvestlige Arabia, og avslører at Khaybar tilhørte et nettverk av inngjerdede oaser bebodd av fastboende befolkninger. Bare den befestede byen Tayma kan måle seg med Khaybar i størrelse, med vegger som strekker seg omtrent 19 kilometer, noe som gjør disse to stedene til de største inngjerdede oasene i regionen.archaeologymag+3

Landbrukssystemer i bronsealderen

Oppdagelsen av inngjerdede oaser avslører sofistikerte landbrukssystemer fra bronsealderen som oppsto som tilpasninger til klimaendringer rundt 4000 f.Kr. Da regionen gikk fra en «grønn ørken» til tørre forhold, utviklet befolkningen avanserte hydrauliske teknologier, inkludert brønner, vanningsnettverk og vannforvaltningssystemer som utnyttet kilder og akviferer. Disse innovasjonene tillot samfunn å skape stabil matproduksjon i beskyttede miljøer.whc.unesco+1

Innenfor disse befestede bosetningene dyrket innbyggerne korn, oliventrær og fikentrær, samtidig som de opprettholdt betydelig husdyrhold fokusert på småfe (sau og geit). Landbruksmodellen kombinerte intensivt jordbruk innenfor oasemurene med omfattende dyrkingsregimer i omkringliggende områder. Dette landbruksgrunnlaget sikret ikke bare matstabilitet for fastboende befolkninger, men la også til rette for utvikling av spesialisert produksjon, inkludert pottemakeri og metallurgi, noe som etablerte disse oasene som viktige økonomiske sentre som senere ville påvirke karavanekongedømmene i jernalderen.journals.plos+4

Forsvarsbastioner og tårn

Khaybar-festningsverket inneholdt et imponerende forsvarssystem med nesten 180 bastioner strategisk plassert langs den 14,5 kilometer lange omkretsmuren. Disse bastionene, hvorav 74 fortsatt er synlige i dag, var kritiske forsvarselementer som tillot overvåking og beskyttelse av det inngjerdede territoriet på 1 100 hektar. Arkeologiske undersøkelser avdekket ulike typer veggkonstruksjoner, der gruppe A besto av justerte akresjonsvegger 2,4–4,5 meter tykke som inkluderte både bastioner og tårn for forbedrede forsvarsevner.archaeologymag+2

Den sofistikerte forsvarsarkitekturen strakte seg utover den ytre omkretsen til også å inkludere interne festningsverk. Al-Natah-stedet, en 2,6 hektar stor by fra bronsealderen i hjertet av Khaybar, hadde sin egen sekundære voll som koblet seg til hovedmuren. Dette flerlags forsvarssystemet antyder et velorganisert samfunn som var i stand til å koordinere store byggeprosjekter. Murene tjente flere formål utover forsvar mot mobile ørkengrupper – de bidro til å kontrollere miljøtrusler som erosjon og flom, samtidig som de fungerte som synlige territorielle markører som forsterket sosial samhørighet og identitet blant oaseinnbyggerne.cosmosmagazine+2