Einstein Probe avdekker skjult røntgenfase etter stjernesammenslåing

Et internasjonalt team av astronomer har avdekket et tidligere usett kapittel i en av universets mest voldsomme hendelser: kollisjonen og sammenslåingen av to nøytronstjerner. Ved hjelp av Kinas Einstein Probe-satellitt observerte forskere minutter lange myke røntgenutslipp etter et gammaglimt som varte i under et halvt sekund, en aktivitet konvensjonelle instrumenter ville ha gått glipp av fullstendig.

Funnene, publisert som en forsideartikkel i Science Bulletin, viser at det astronomer lenge har behandlet som korte gammaglimt, kan skjule langt rikere og mer langvarige episoder med høyenergiaktivitet.eurekalert+1

Et glimt som nektet å falme

Den 4. juli 2025 oppdaget Einstein Probes vidvinkel-røntgenteleskop et kort gammaglimt betegnet EP250704a i røntgen og GRB 250704B i gammastråling. Hendelsen ble samtidig observert i gammastråling av oppdragene SVOM og Insight-HXMT. Det første glimtet varte i omtrent 0,4 sekunder, noe som er typisk for sammenslåinger av kompakte objekter. Men i stedet for å falme, fortsatte kilden å sende ut myke røntgenstråler i nesten ti minutter.miragenews+1

"Hendelsen fremsto i utgangspunktet som et vanlig kort gammaglimt," sa An Li, en doktorgradsstudent ved Beijing Normal University som overvåket Einstein Probe-data da glimtet inntraff. "Men i stedet for å forsvinne, fortsatte kilden å sende ut episoder med myke røntgenstråler i nesten ti minutter."eurekalert

Fordi dette utvidede utslippet falt innenfor det myke røntgenbåndet, ville det ha forblitt uoppdaget av konvensjonelle gammastrålingsinstrumenter som Swifts Burst Alert Telescope, som mangler følsomhet ved disse lavere energinivåene.astronomy.nju+1

Bevis for en magnetar-rest

En omfattende oppfølgingskampanje som spenner over røntgen-, optiske og radiobølgelengder hjalp teamet med å bestemme eksplosjonens natur. Spektroskopisk analyse bekreftet glimtets vertsgalakse og avstand, mens fraværet av en medfølgende supernova ga sterke bevis for at hendelsen var knyttet til en sammenslåing av kompakte objekter fremfor en kollapsende stjerne.miragenews+1

Yi-Han Iris Yin, en doktorgradsstudent ved University of Hong Kong og medforfatter av studien, ledet analysen av høyenergiutslippet. Hun fant at røntgenstrålenes raske variabilitet og spektrale utvikling pekte mot vedvarende aktivitet fra en sentral motor, ikke fra en ekspanderende sjokkbølge. "En plausibel forklaring er at sammenslåingen produserte en hurtigroterende, sterkt magnetisert nøytronstjerne, kjent som en magnetar, som drev det utvidede røntgenutslippet," sa Yin. Uavhengige analyser publisert på arXiv kom til en konsistent konklusjon, og fant at egenskapene på tvers av bølgelengder var kompatible med en millisekund-magnetar-rest.eurekalert+3

Et nytt vindu mot kosmiske kollisjoner

Forskerne argumenterer for at dette fenomenet kanskje ikke er sjeldent. Lignende myke røntgenutslipp kan følge mange korte gammaglimt, men ville ha unngått deteksjon fordi tidligere oppdrag ikke kunne fange opp umiddelbare utslipp under gammastrålingsenergier.astronomy.nju+1

"Denne oppdagelsen utvider vårt syn på nøytronstjernesammenslåinger utover det korte gammaglimtet," sa Yin. "Ved å avsløre denne tidligere skjulte myke røntgenfasen, åpner Einstein Probe et nytt vindu for å studere rester etter nøytronstjernesammenslåinger, og kan til slutt bidra til å begrense tilstandsligningen for nøytronstjerner."eurekalert