3800 år gammel peruansk citadell åpnet for turister

Den 3800 år gamle citadellet Penico, en del av den eldgamle Caral-sivilisasjonen, har åpnet dørene for besøkende i Peru etter åtte år med studier og restaureringsarbeid. Det gir turister et innblikk i et av verdens eldste urbane sentre som en gang fungerte som et avgjørende handelssenter mellom kyst-, andinske- og Amazonas-samfunn.

Penicos eldgamle handelsnettverk

Strategisk plassert omtrent 600 meter over havet i Perus Barranca-provins, fungerte Peñico som et viktig knutepunkt for eldgammel handel, og forbandt ulike samfunn fra kysten, høylandet og jungelregionene. Arkeolog Ruth Shady, som ledet forskningen ved Peñico, understreket at byens plassering ble valgt bevisst for å legge til rette for handel og kulturell utveksling mellom ulike geografiske regioner, noe som gjorde det til et avgjørende punkt i før-inkaiske handelsnettverk.ancient-origins+2

Byens betydning som handelssenter bevises av gjenstandene som er oppdaget der, som avslører en unik blanding av kyst-, fjell- og jungelpåvirkninger. Disse inkluderer leireskulpturer av antropomorfe og zoomorfe figurer, halskjeder laget av ulike materialer, inkludert Spondylus-skjell, rodokrositt og krysokoll, samt seremonielle gjenstander som viser interregionale forbindelser. Spesielt bemerkelsesverdige er de skulpturerte relieffene av pututus (konkylie-trompeter) funnet på sentralplassen, som ikke bare ble brukt til seremonier og kommunikasjon, men også fungerte som symboler på autoritet i eldgamle andinske handelsnettverk.riotimesonline+3

Teori om Caral-sivilisasjonens nedgang

Caral-sivilisasjonens nedgang rundt 1800 f.Kr. ser ut til å ha blitt betydelig påvirket av alvorlige klimaendringer. Arkeologiske bevis tyder på at regionen opplevde intens tørke som kan ha vart mellom 60 og 130 år, noe som utløste alvorlige sosiale kriser i de en gang blomstrende urbane sentrene. Denne klimakatastrofen speiler det arkeolog Ruth Shady kaller «4,2-kiloyears-hendelsen» – en global klimaforstyrrelse som skjedde for omtrent 4200 år siden og falt sammen med sivilisasjonskollapser i Mesopotamia, Egypt, India og Kina.theartnewspaper+1

Gjenstander fra Vichama, en bosetning fra den sene Caral-perioden, gir slående visuelle bevis på sivilisasjonens miljømessige kamper. Arkeologer oppdaget friser som viser avmagrede individer med tomme mager ved siden av et bilde av en padde – et andinsk symbol på fruktbarhet, vann og fuktighet – noe som tyder på både den ødeleggende effekten av tørke og folks håp om fornyelse. Selv om noen teorier foreslår at nabofolk kan ha angrepet det fredelige Caral-samfunnet, finnes det ingen konkrete bevis som støtter dette scenariet. I stedet mener forskere at en gradvis migrasjon til mer fruktbar jord, som bevist av omfattende vanningskanaler oppdaget nord for Caral-Supe, gir en mer plausibel forklaring på deres endelige spredning.wikipedia+1

Pututus-trompetsermonier

Åpningsseremonien for det arkeologiske området Penico inneholdt regionale artister som spilte pututus – tradisjonelle konkylie-trompeter – under et forfedreritual til Pachamama (Moder Jord). Disse marine skjellinstrumentene, vitenskapelig kjent som Strombus, har dyp kulturell betydning i andinske sivilisasjoner som går tusenvis av år tilbake. Pututus produserer kraftige, dype lyder og var tradisjonelt assosiert med vannsykluser – som symbolsk forbinder havet, nedbør, elver og landbruksfruktbarhet.gizmodo+3

Arkeologiske bevis på pututus strekker seg over årtusener i Peru, fra oppdagelsen deres i den 5000 år gamle Caral til omfattende funn ved Chavín de Huántar, hvor arkeologer gravde ut 20 godt bevarte marine skjell-trompeter som er over 3000 år gamle. Disse instrumentene var ikke bare musikalske – de tjente avgjørende seremonielle funksjoner, inkludert kommunikasjon med forfedre, helbredelsesritualer og krigsprosesjoner. Skjellene krevde betydelig håndverk, der håndverkere nøye skar ut munnstykker, polerte overflater og noen ganger la til intrikate graveringer. Når de ble spilt i de labyrintiske seremonielle kamrene på steder som Chavín, skapte trompetene desorienterende akustiske effekter der lyder så ut til å komme fra flere retninger samtidig – noe som sannsynligvis forsterket deres oppfattede åndelige kraft under eldgamle religiøse seremonier.the-past+2