Newsletter Subscribe
Enter your email address below and subscribe to our newsletter
[forminator_form id="25163"]

bloombergbloomberg+1gfmagKampen om å lede Den europeiske sentralbanken gikk inn i en ny fase denne uken da Nederland offisielt ga sin støtte til tidligere nederlandsk sentralbanksjef Klaas Knot som ny president, samtidig som den tyske regjeringen startet koalisjonssamtaler om å nominere Bundesbank-president Joachim Nagel.
Nederland har formelt stilt seg bak Knot som etterfølger til Christine Lagarde, ifølge en talsperson for finansdepartementet sitert av Bloomberg. Knot, 59, var president for De Nederlandsche Bank fra 2011 til 2025 og har tidligere ledet Financial Stability Board. Dette er meritter som har gjort ham til en allment anerkjent favoritt i kampen.bloomberg+2
Onsdag rapporterte Bloomberg at Berlin vurderer om de skal fremme Nagel. Hans kandidatur står sentralt i koalisjonssamtaler utløst av økende forventninger om at Lagarde vil gå av før mandatet hennes utløper i oktober 2027. Nagel, som er medlem av ESBs råd, har opparbeidet seg et rykte som en hakesk røst for prisstabilitet, samtidig som han har vist fleksibilitet i spørsmål som felles europeisk forsvarsfinansiering gjennom euroobligasjoner.gfmag+1
Spania meldte seg på i kampen i juli da de ga sin støtte til Pablo Hernández de Cos, daglig leder for Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS) og tidligere sjef for den spanske sentralbanken, ifølge Euronews. Nominasjonen markerte Spanias aller første forsøk på å sikre seg ESBs toppverv.euronews
Kampen om etterfølgelsen har blitt drevet frem av meldinger, først omtalt av Reuters og Politico i februar, om at Lagarde kan gå av tidlig for å la Frankrikes avgående president Emmanuel Macron påvirke valget før eventuelle politiske endringer i Paris. ESB uttalte den gang at Lagarde «ikke har tatt en beslutning» om sin avgang.politico+2
Presidentvervet har stor betydning utover det rent symbolske. Den neste ESB-lederen vil arve en institusjon som må navigere i geopolitisk usikkerhet og ettervirkningene av en periode med rentehevinger. Nagel selv har pekt på den økonomiske risikoen som handelskonflikter og regionale konflikter utgjør. Utnevnelsen krever enighet blant lederne i eurosonen, og analytikere påpeker at valget sannsynligvis vil bli sett i sammenheng med andre ledige styreverv i ESB frem mot 2027, inkludert sjeføkonomposten og andre styreplasser.moderndiplomacy+3
En tysk nominasjon vil, dersom den bekreftes, legge til rette for en kamp mellom to av eurosonens største økonomier og en søreuropeisk utfordrer: en dynamikk som kan teste blokkens politiske balanse samtidig som den staker ut pengepolitikken for årene som kommer.