Newsletter Subscribe
Enter your email address below and subscribe to our newsletter
[forminator_form id="25163"]

phys+1sciencealert+1sciencealert+1Fysikere som arbeider med ATLAS-detektoren ved CERNs Large Hadron Collider (LHC), har funnet sterke bevis for kvantesammenfiltring mellom par av Z-bosoner som produseres når Higgs-bosoner desintegrerer. Dette utvider et av kvantemekanikkens mest gåtefulle fenomener til de tyngste og mest kortlivede partiklene som noensinne er testet. Resultatene, som ble publisert i Physical Review Letters 11. september 2026, representerer en av de mest energirike bekreftelsene på sammenfiltring som noen gang er registrert.phys+1
ATLAS-samarbeidet analyserte data fra proton-proton-kollisjoner ved energier på 13 og 13,6 billioner elektronvolt. De lette etter den sjeldne desintegrasjonskjeden der et Higgs-boson splittes til to Z-bosoner, som deretter desintegrerer til et par av elektroner eller myoner. Fordi Z-bosoner forsvinner på omtrent 3 × 10⁻²⁵ sekunder, kunne ikke fysikerne måle spinnet deres direkte. I stedet rekonstruerte de vinklene som de fire resulterende leptonene beveget seg i gjennom detektoren, og arbeidet seg bakover for å utlede kvantetilstandene til de opprinnelige Z-bosonene.sciencealert+3
I motsetning til sammenfiltringen av toppkvarker som ATLAS-teamet påviste i en artikkel i Nature i 2024, har Z-bosoner tre mulige spinntilstander i stedet for to. Det gjør hvert av dem til en «qutrit» i kvanteinformasjonens språk. Fysiker Juan Antonio Aguilar-Saavedra ved Institutt for teoretisk fysikk i Spania bemerket at «spinnene til de to Z-bosonene er ekstremt sammenfiltret, betydelig mer enn i topp-antitopp-tilfellet som ble målt tidligere».nature+1
Teamets mest sensitive test foretrakk den sammenfiltrede tilstanden fremfor det ikke-sammenfiltrede alternativet med en statistisk signifikans på 4,7 sigma. Dette er like under 5-sigma-terskelen som tradisjonelt kreves for å erklære en oppdagelse, men sterkt nok til å utgjøre et solid bevis.sciencealert+1
En uvanlig utfordring dukket opp fra masseberegningen. Et Higgs-boson veier rundt 125 GeV, mens hvert Z-boson har en masse på nær 91 GeV. Det betyr at det ikke er nok energi til at to vanlige Z-bosoner kan oppstå samtidig. Minst ett av dem må være «virtuelt», en flyktig kvantesvingning som ikke kan observeres direkte. Det nye resultatet tyder på at selv et virtuelt Z-boson kan delta i sammenfiltring, noe som reiser filosofiske spørsmål om slike partiklers natur.sciencealert+1
> «Hvis det går som en and og kvekker som en and, så må det vi ser på være en and. I dette tilfellet en virtuell and», sa Aguilar-Saavedra.sciencealert
Med bare rundt 400 kvalifiserte kollisjonshendelser hentet fra flere år med data, tøyde målingen grensene for hva LHC kan hente ut fra sine mest sjeldne prosesser. Oxford-fysiker og medforfatter av studien, Alan Barr, som først foreslo å bruke partikkelakseleratorer til å undersøke sammenfiltring ved høye energier, kalte funnet «en hyggelig påminnelse om at de samme merkelige kvantemekaniske reglene som en dag kan drive kvantedatamaskiner, er i sving overalt i naturen, selv ved de ekstreme energiene i Large Hadron Collider».phys+1
En oppgradering som nå pågår på både ATLAS-detektoren og High-Luminosity LHC, forventes å levere langt større datasett. Dette vil åpne døren for å krysse 5-sigma-terskelen og undersøke kvantefenomener med enda større presisjon.phys