ASEANs kjøp av kinesisk klimateknologi passerer 20 milliarder dollar: Opp 50 prosent fra 2025

Sørøstasiatiske nasjoner har til sammen brukt mer enn 20 milliarder dollar på kinesiskproduserte klimateknologiprodukter så langt i 2026. Dette er en økning på 50 prosent fra samme periode i fjor, viser tall fra energitenketanken Ember. Den kraftige økningen har gjort Association of Southeast Asian Nations (ASEAN) til det største markedet i Asia for kinesiske klimateknologikomponenter, noe som omfatter solcellepaneler, batterier, elbiler og nettinfrastruktur.moderndiplomacy+1

Innkjøpene skjer samtidig som kinesiske eksportører møter økende handelshindringer i Europa og Nord-Amerika, noe som gjør de raskt industrialiserende økonomiene i Sørøst-Asia til et stadig viktigere alternativt marked.reuters+1

Bred etterspørsel på tvers av klimateknologisektorer

Regionens etterspørsel strekker seg over nesten alle kategorier av fornybart utstyr. ASEAN-landene har brukt i underkant av 7 milliarder dollar på batterier til energilagring, 6,3 milliarder dollar på elbiler, 4,1 milliarder dollar på solcelleanlegg, 1,6 milliarder dollar på netkomponenter og 1,2 milliarder dollar på varme- og kjølesystemer, ifølge Reuters.reuters

Bare solcelleimporten har økt med nesten 90 prosent sammenlignet med i fjor, og Filippinene, Malaysia, Indonesia og Vietnam har alle omtrent doblet sine utgifter til kinesiske solcelleprodukter sammenlignet med 2025. ASEAN står nå for 57 prosent av Kinas samlede solcelleeksport til Asia.moderndiplomacy+1

Et eksportkart i endring

Bølgen av pengebruk gjenspeiler en bredere transformasjon i Kinas eksportprofil. Klimateknologi utgjorde 6,6 prosent av all kinesisk eksport i første halvår av 2026, tilsvarende 140 milliarder dollar, opp fra 2,7 prosent i 2020, ifølge Embers rapport China Energy Transition Review, som ble publisert 7. september. Det gjør at klimateknologi er i ferd med å utfordre Kinas tradisjonelle eksportlokomotiver som klær, møbler og hvitevarer.ember-energy+1

Ember-senioranalytiker Muyi Yang sier til Latitude Media at importlandene ikke bare kjøper ferdige produkter, men at de også investerer lenger opp i verdikjeden ved å bruke kinesiske innsatsfaktorer til å bygge opp egen produksjonskapasitet. Han peker på Sørøst-Asia, der økonomiene beveger seg fra montering av paneler til produksjon av solceller og silisium.latitudemedia

Kull er fortsatt en uløst utfordring

Til tross for importbølgen utgjør kull fortsatt størstedelen av Sørøst-Asias kraftproduksjon. Regionens befolkning på rundt 700 millioner og en årlig BNP-vekst på rundt 5 prosent driver strømforbruket stadig oppover, og import av klimateknologi alene garanterer ikke et raskt skifte bort fra fossile brensler.reuters+1

Som Reuters-spaltist Gavin Maguire skrev: "hver ekstra leveranse av solcellemoduler, batterier, elbiler og nettutstyr til Sørøst-Asia kan potensielt fremskynde utrullingen av energisystemer med lavere karbonutslipp i en av verdens raskest voksende økonomiske regioner". Om dette potensialet vil omsettes i målbare utslippsreduksjoner, vil avhenge av hvor raskt myndighetene tar i bruk det importerte utstyret, og om investeringene i fornybar energi og lagring kan holde tritt med den økende etterspørselen etter kullkraft.moderndiplomacy+1