Krig mellom USA og Iran endrer energipolitikken: Europa og Asia trapper opp fornybarsatsingen

Forsynings- og prissjokket utløst av krigen mellom USA og Iran har endret energisikkerhetspolitikken i Europa og Asia. Dette har fått myndigheter og industri til å fremskynde investeringer i fornybar energi, lagring og elektrifisering for å redusere sårbarheten overfor volatile markeder for fossilt brensel.

Siden kampene startet tidligere i år, har forstyrrelser i Hormuzstredet, som av Det internasjonale energibyrået (IEA) beskrives som den største forsyningsforstyrrelsen i det globale oljemarkedets historie, sendt energiprisene i været. Europeiske naturgasspriser ble mer enn doblet fra 31,96 euro per megawattime i slutten av februar til en topp på 80,82 euro per megawattime den 11. september, mens Brent-råolje steg fra 76,30 dollar fatet til hele 126,41 dollar den 30. april, ifølge Anadolu Agency.aa+1

Europas utbygging av vind- og solenergi skyter fart

Konflikten har gjort det enda mer presserende å gjennomføre det grønne skiftet, som allerede var i gang i Europa etter bortfallet av russisk gass som følge av invasjonen av Ukraina. Europa installerte 8,8 gigawatt med ny vindkraftkapasitet i første halvår av 2026, en økning på 30 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge WindEurope. Bransjeorganisasjonen forventer nå at kontinentet vil legge til 24 GW ny kapasitet innen årets slutt, noe som vil være ny rekord.reuters+1

Tyskland ledet an med 3,4 GW i nye vindkraftinstallasjoner, og satte rekord ved at fornybare kilder dekket 58 prosent av strømforbruket i første halvår, opp fra 55,8 prosent året før, ifølge Reuters. I Storbritannia økte vindkraftprodusert strøm med 31 prosent på årsbasis i første kvartal, og vindkraft utgjorde 42 prosent av den totale kraftproduksjonen.reuters+3

Den europeiske investeringsbanken har uttalt at overgangen til ren energi kan redusere Europas avhengighet av energiimport og styrke økonomiens motstandskraft mot globale energisjokk. Stigende energipriser har også økt forbrukernes interesse for solceller på taket over hele kontinentet, ettersom husholdninger ønsker å beskytte seg mot markedssvingninger.aa+1

Asia satser på lagring for å sikre energifremtiden

I Asia, der mange økonomier er svært avhengige av energiimport, har krigen økt den strategiske betydningen av energilagring ved siden av utbyggingen av sol- og vindenergi. Indias behov for energilagring anslås å nå 411 gigawattimer innen budsjettåret 2032, opp fra rundt 54 GWh operativ kapasitet per juni 2026, ifølge en rapport fra CareEdge Ratings. Den nasjonale elektrisitetsplanen anslår en lagringskapasitet på 73,9 GW innen denne datoen, bestående av batterisystemer og pumpekraftverk.energy.economictimes.indiatimes+2

En rapport fra University of Queensland som ble publisert i forrige uke, anslår at det vil bli installert rundt 100 GW batterilagring i Asia-Stillehavsregionen innen 2030, i tillegg til omtrent 160 GW i Kina. Filippinene har som mål å bygge ut ytterligere 25 GW fornybar kapasitet innen 2035, mens Sør-Korea sikter mot 100 GW innen 2030.news.uq+1

En strukturell endring

Utviklingen peker mot en bredere endring i hvordan myndigheter ser på fornybar energi: ikke lenger utelukkende som et klimatiltak, men som en pilar for nasjonal sikkerhet. Som Anadolu Agency rapporterte, blir investeringer i fornybar energi «i økende grad knyttet ikke bare til utslippsreduksjoner og klimamål, men også til energisikkerhet, redusert avhengighet av eksterne forsyninger og større motstandskraft mot prissvingninger».aa