Nordatlantisk «kald flekk» knyttes til Europas rekordvarme

Mens en historisk varmebølge fortsetter å knuse temperaturrekorder over hele Europa, peker forskere på en usannsynlig medskyldig: et vedvarende område med kaldt havvann i Nord-Atlanteren som kan forsterke kontinentets ekstreme varme.

Den kalde flekkens rolle

Varmebølgen som rammer Europa – som har utslettet temperaturrekorder for juni og alle tider i Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Sveits og Benelux-landene – kan delvis være drevet av et område med unormalt kjølig vann sør for Island og Grønland, kjent som den «kalde flekken». Studier tyder på at den kalde flekken påvirker atmosfærisk sirkulasjon ved å endre banen og hastigheten til jetstrømmen som flyter fra vest til øst over kontinentet. Når kjøligere og varmere vann møtes, endrer den skarpe temperaturkontrasten luften over, noe som gjør jetstrømmen mer bølgete og langsommere, ifølge forskere. Disse endringene kan skape forhold for at høytrykkssystemer parkerer over Europa, slik som varmebølgen som har presset temperaturene over 40°C i flere land denne uken.france24+2

Frankrike registrerte et enestående nasjonalt gjennomsnitt på 30°C og en ny junirekord på 44,3°C, mens kjernen av varmebølgen flyttet seg mot Tyskland, Sentral-Europa og de baltiske statene inn mot helgen.severe-weather

Bevis på AMOC-svekkelse

En fersk studie ledet av Stefan Rahmstorf, professor i fysikk og havforskning ved Potsdam universitet, fant at den kalde flekken er forårsaket av havstrømmer som bringer mindre varme inn i regionen – ikke av økt varmetap gjennom havoverflaten. Funnene, publisert i Nature, forsterker bekymringen for at den kalde flekken signaliserer en svekkelse av den atlantiske meridionale omveltningssirkulasjonen (AMOC), det massive transportbåndet av havstrømmer som frakter tropisk varme mot Europa.cnn+2

Studien konkluderte med at avkjølingen strekker seg dypt ned i havet, langt under der atmosfæriske forhold som vind og skydekke har innflytelse, noe som bekrefter AMOCs rolle. Noen undersøkelser tyder på at det nåværende systemet er på sitt svakeste punkt på omtrent 1000 år.cnn

Et vippepunkt foran oss?

Rahmstorf gir nå over 50 prosent sannsynlighet for at en AMOC-stans vil inntreffe – et scenario han tidligere anså som mindre sannsynlig. Et slikt sammenbrudd ville føre til hardere europeiske vintre, tørke i Sør-Asia og deler av Afrika, og høyere havnivå rundt Nord-Atlanteren. I mellomtiden rapporterte Washington Post at den kalde flekken ikke viser tegn til å avta i sommer, og kan kontraintuitivt henge sammen med enda flere varmebølger i Vest-Europa i månedene som kommer.yahoo+2